Lysbakken og Steffensen om barnehager og profitt

Rapporter, utredninger og statistikker er en viktig del av grunnlaget for politiske beslutninger. Politikere er raske med å vise til forskning som kan understøtte sine politiske forslag, og ikke minst til forskning som stiller rivaliserende forslag i et uheldig lys.

Men å gjengi funnene i en rapport kan være kinkig.

Siden konklusjonene gjerne er sammensatte og inneholder en rekke forbehold, kan det være fristende å forenkle. I tillegg har vi en kognitiv tendens til å finne bekreftelse for det vi allerede tror på, mens vi ignorerer motstridende informasjon. Dermed risikerer vi også å lese funnene på en forutinntatt måte. Vi har tidligere skrevet litt om denne såkalte bekreftelsestendensen fra et logikk-perspektiv.

Det er med andre ord en fare for at rapporter og annen forskning tas til inntekt for en bestemt politikk uten at det er grunnlag for det. I tillegg er det ofte vanskelig for oss i publikum å følge opp forskningen på egen hånd, enten fordi det er for tidkrevende eller fordi materialet er komplisert.

Her vil vi se på et eksempel som illustrerer hvordan ideologisk tilhørighet kan prege måten en rapport leses og fremstilles på.

Politisk Kvarter (08.05) møttes Audun Lysbakken (SV) og Roy Steffensen (Frp) for å diskutere en rapport om tilskuddsordningen i norske barnehager. Rapporten, som er utarbeidet av Telemarksforskning, ser på hvilke konsekvenser tilskuddsordningen har for private barnehagers økonomiske resultater.

NRKs journalist Ole Reinert Omvik spør både Lysbakken og Steffensen hvordan de «leser» rapporten. Lysbakken svarer først:

«Tallene er jo veldig alvorlige og veldig avslørende. De viser at de store kommersielle kjedene altså tar ut størst fortjeneste og samtidig har lavest bemanning.»

Finnes det dekning for dette i rapporten? Hvis vi antar at Lysbakken snakker om overskudd og ikke utbytte, da stemmer dette godt med rapportens konklusjoner. Den finner nemlig at «barnehager eid av kjeder, i gjennomsnitt har et høyere overskudd enn andre barnehager», og at «kjedebarnehagene skiller seg ut med flere barn pr. voksen» (TF-notat nr. 18/2018, side 32).

Lysbakken unngår en nærliggende feilslutning, nemlig å konkludere med at årsaken til at de kommersielle barnehagene i gjennomsnitt har høyere overskudd er at de har lavere bemanning. For selv om rapporten viser noe om både overskudd og bemanningsgrad for barnehagene, sier den lite om årsakssammenhengen.

Lysbakken fortsetter:

«Denne rapporten viser at gjør vi det SV har foreslått, så stopper vi de store kommersielle kjedene fra å ta ut store penger fra barnehagesektoren mens vi faktisk vil beskytte de små private som leverer veldig bra, og som bruker pengene på det pengene skal brukes til.»

Her tar Lysbakken rapporten til inntekt for SVs politikk. Men er det belegg for å hevde noe slikt?

Det SV foreslo, men ikke fikk vedtatt, var nettopp å endre lovverket for barnehagene slik at offentlige tilskudd fra kommunene og foreldrebetaling «ikke går til profitt for private barnehageeiere» (Dokument 8:18 S (2017–2018)). Det følger naturligvis fra det at de store kommersielle kjedene ikke kan «ta ut store penger fra barnehagesektoren», men det har ingenting med rapporten å gjøre.

Rapporten sier heller ingenting om hvorvidt en slik lovendring vil «beskytte» enkeltstående private barnehager, for eksempel ved at færre blir kjøpt opp av større kommersielle aktører. Kanskje er det riktig, men det er i så fall uavhengig av rapporten.

Spørsmålet går deretter videre til Steffensen. Omvik spør: «hvordan leser du disse tallene?».

«Først og fremst ser [rapporten] på hvordan tilskuddsordningen fungerer. Og hva som er årsaken til at private barnehager får en del overskudd.»

Det er en rimelig beskrivelse, men Steffensen følger deretter opp med en forhastet konklusjon:

«[P]rivate barnehager får i dag tilskudd basert på to år gamle regnskap om hvordan driften er i de offentlige barnehagene. Så det betyr at hvis en kommune har private barnehager som har store overskudd så er det på grunn av at det er ineffektiv drift i de kommunale barnehagene.»

Denne forenklede forklaringen står i kontrast til rapportens mer forsiktige analyse. Rapporten identifiserer nemlig en rekke faktorer som alle påvirker de private barnehagenes årsresultat, både ved selve finansieringssystemet og «egenskapene ved den enkelte barnehage». Samtidig finnes det «variasjon i økonomiske resultater, også målt over flere år, som ikke har noen forklaring i klassiske kostnadsdrivere».

Steffensen forvrenger rapportens innhold når han peker ut finansieringssystemet som den bakenforliggende årsaken.

Forklaringen blir ytterligere villedende av at Steffensen blander sammen forskjellige typer private barnehager. Det vi kan lese i rapporten er at høyere tilskuddsnivå faktisk slår ut forskjellig blant private barnehager med ulike eiertyper.

Mer bestemt, enkeltstående barnehager tilpasser tilskuddsøkninger ved «å ha høyere kostnader, mens kjedebarnehagene i større grad øker overskuddet». Steffensen gjør dermed en feilslutning fra rapporten når han konkludere med at overskuddet i private barnehager skyldes de kommunale barnehagenes «ineffektive drift».

Når Lysbakken og Steffensen formidler rapportens innhold kommer deres ulike politiske overbevisninger til syne. I bakgrunnen ligger det at Lysbakken ønsker at barnehagedrift ikke skal være en profitt-virksomhet, mens Steffensen mener at muligheten for profitt er et nødvendig incentiv for de private aktørene.

At rapporten blir brukt til forskjellige politiske formål vil neppe overraske forfatteren og seniorforsker ved Telemarkforskning, Trond Erik Lunder.

I et tidligere intervju med Barnehage.no (01.09.17) karakteriserte han diskusjoner om profitt som en «ideologisk godbit som er veldig godt egnet til å skille høyre- og venstresiden i politikken. Da bruker de store ord og gjør dette til et politisk spørsmål.»

 

Oppsummering: Gjengivelsen av rapporter kan raskt få en politisk slagside. Både Lysbakken og Steffensen tar rapporten til inntekt for sin politikk, men rapporten gir et mer nyansert bilde.

Publisert: 12:07 05.06.2018