Når vi skal beskrive synspunktet til meningsmotstanderne våre, er det fristende å fremstille det som mindre fornuftig enn det egentlig er. Tar man hardt nok i, trengs ikke motargumenter i det hele tatt. Publikum vil da umiddelbart tenke at forslaget er håpløst.
En uttalelse vedtatt på fylkesårsmøtet til Troms og Finnmark Høyre fikk nylig mye oppmerksomhet i media. Uttalelsen «Hele Norge, hele tiden, samme hva!», ført i pennen av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, er stilet til partikollegaene i Oslo Høyre:
«Troms og Finnmark Høyre takker Oslo Høyre for dette oppgjøret med den tradisjonelle kunnskapsbaserte politikkutviklingen som i årtier har hemmet Høyre, og samler oss i dugnaden for en mer fargerik og tanketom fremtid.»
Bakke-Jensens tekst er tenkt som et humoristisk svar til Oslo Høyres vedtak om vern av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja («Norge som et klimaprogressivt land»). Her ironiserer han over Oslo Høyres vedtak ved å fremføre en egen liste med forslag til Høyres landsmøte, for eksempel:
«Ingen nye eller restaurerte bygg i Oslo kommune kan overstige fem etasjer. Det er for mange av oss besøkende unaturlig og ubehagelig å måtte kneise nakken for å sjekke hva klokken er.»
«Den gamle NRK tomta reguleres som vindmøllepark.»
«Karl Johansgate fra Scotsman opp til slottet omdøpes til Kongens gate slik at man vet hvor man kommer hvis man tar til høyre etter lunsj.»
Satiren fungerte godt som virkemiddel for å nå frem i media. Uenigheten mellom de to partilagene ble rapportert av NRK, Aftenposten, VG og Dagbladet. Det litt uvanlige vedtaket ble også tilsynelatende mottatt med humor hos Oslo Høyre. I utgangspunktet er det selvfølgelig ingenting galt med humoristiske innlegg i en politisk debatt, selv om det er vanskelig å være treffsikker. Problemet er når den humoristiske karikaturen av motparten blir med over i den seriøse debatten.
Bakgrunnen for Bakke-Jensens innlegg er at i motsetning til Oslo Høyre, så ønsker Troms og Finnmark Høyre konsekvensutredning av havområdet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Også Høyre er for konsekvensutredning, men det er ventet en ny diskusjon på partiets landsmøte i mars.
Formuleringen i Bakke-Jensens innlegg kan tyde på at Troms og Finnmark Høyre mener Oslo Høyre ikke bør legge seg opp i hva som skjer i et annet fylke. Den tolkningen avviser imidlertid Bakke-Jensen på Dagsnytt Atten. Når han blir spurt hva som er «alvoret» bak vedtaket, svarer forsvarsministeren som følger:
«Et for oss viktig poeng det er at vi utvikler politikk, det skal være kunnskapsbasert. Og for oss er konsekvensutredningen en måte å samle kunnskap, som kan brukes både av lokalpolitikere, regional politikere og rikspolitikere.»
NRKs Sigrid Sollund ville også vite hva Bakke-Jensen siktet til da han ironisk hyllet Oslo Høyres innsats for «etablere Høyre som et mer populistisk, fargerikt og spennende part». Var Oslo Høyres vedtak populistisk, spurte hun.
Bakke-Jensens svar visker vekk grensen mellom ironien og det bakenforliggende «alvoret»:
«Det er lett å sammenligne [vedtaket] med en del av de andre populistiske partiene vi har i dag, den store populistiske partifloraen vi har i dag, for de sier jo nei takk til kunnskap, og så bestemmer de at det er det her som er det beste.»
Her sidestiller Bakke-Jensen Oslo Høyre med populistiske partier, uten engang å si spesifikt hvilke andre partier han sikter til. Svaret til Bakke-Jensen tydeliggjør også den retoriske strategien: er du imot konsekvensutredning, så takker du nei til kunnskap. En slik fremstilling stiller naturligvis Oslo Høyre i et svært dårlig lys, for hvem takker vel nei til kunnskap? Her karikerer forsvarsministerens Oslo-kollegaenes posisjon, nå helt uten at det er tenkt ironisk. I politisk satire er det kanskje ok, men på Dagsnytt Atten blir det lite mer enn en stråmann.
Poenget er selvfølgelig at Oslo Høyre ikke vil være med på at de «takker nei til kunnskap». Leder i Oslo Høyre, Heidi Nordby Lunde, benekter nettopp dette på spørsmål fra Dagbladet. Formodentlig gjelder det samme for alle partiene som er for vern, inkludert regjeringspartiene Venstre og KrF – og til og med regjeringen selv (som har blitt enige om vern i perioden 2017-2021 i Granavolden-plattformen).
Og det skulle i grunn bare mangle. Det er selvfølgelig ikke generelt slik at hvis man er imot en utredning, så takker man nei til kunnskap. Da ville man hatt en grunn til å gjennomføre enhver utredning, i frykt for å takke nei til kunnskap. Bakke-Jensen har rett i at en utredning er «en måte å samle kunnskap» på, men det er ikke ensbetydende med at ny eller relevant kunnskap faktisk blir resultatet av en utredning. Det er heller ikke slik at en konsekvensutredning i henhold til Petroleumsloven er den eneste måten å fremskaffe kunnskap på.
Det er selvfølgelig helt rimelig å diskutere hvorvidt det er behov for en utredning, og om en utredning vil gi et viktig kunnskapsgrunnlag. Den debatten gikk imidlertid tapt i ironien.
Foto: Skjermdump fra NRK.no
