«Det er biologiske forskjeller som gjør at kvinner vil jobbe mindre enn menn». Mange ble fortørnet forrige uke av Jon Engen-Helgheims (Frp) innlegg på facebook om kvinner og biologi.
Konklusjonen han når er at «kjønnskvotering, fedrekvoter og andre tåpelige påfunn er meningsløst». Før vi forklarer hvorfor argumentasjonen hans er utilstrekkelig, er det verdt å kommentere noe av kritikken innlegget har fremprovosert.
Anniken Huitfeldt (Ap) var kjapt ute med å hevde at «[d]et er ikke innvandrerne, men FrP som utgjør en trussel mot norske likestilingsverdier».
Dette er et forsøk på å bruke Engen-Helgheims utspill til å sverte Frp som parti. For det første det urimelig å kalle dette en «trussel mot norske likestillingsverdier», og for det andre representerer ikke utspillet Frps offisielle politikk. (Åshild Bruun-Gundersen (Frp) melder at «Jon har uttalt seg på vegne av seg selv».) I tillegg er antydningen om Frps holdninger til innvandrere helt på siden av saken.
Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) anklager også Engen-Helgheim for å ha «forstokkede holdninger» man kan forvente å finne hos «noen gamle gubber». Hun følger opp med et stråmannsargument: «hadde vi fulgt Helgheims teori så hadde Norge gått glipp av 3.300 milliarder kroner».
Men Engen-Helgheims innlegg sier ingenting om at kvinner bør holdes borte fra arbeidsmarkedet. Tvert imot sier han i innlegget at han «ønske[r] kvinner velkommen til å jobbe mer, sjefe mer og tjene mer, dersom de ønsker det».
La oss nå se på strukturen til Engen-Helgheims argument.
Det er verdt å legge merke til at Engen-Helgheim i grunn sier to forskjellige ting med utspillet: «[d]et er biologiske forskjeller som gjør at kvinner vil jobbe mindre enn menn». Han forutsetter for det første at kvinner ønsker å jobbe mindre enn menn, og hevder deretter at den beste forklaringen er biologiske forskjeller mellom kjønnene.
Påstandene utgjør to premisser i argumentet:
P1: «[K]vinner vil jobbe mindre enn menn».
P2: «Det er biologiske forskjeller som gjør at kvinner vil jobbe mindre enn menn».
K: «[K]jønnskvotering, fedrekvoter og andre tåpelige påfunn er meningsløst».
I Engen-Helgheims argument er den første premissen en antagelse, men den må støttes opp av et argument. Det vil for eksempel ikke være tilstrekkelig å peke på at andelen sysselsatte kvinner i deltidsstilling er høyere enn andelen for menn.
Hvis man skal bruke det som belegg for P1 må man i tillegg vise at den statistiske forskjellen hovedsakelig skyldes at kvinner faktisk ønsker å jobbe mindre.
Selv om man antar den første premissen er riktig, så følger det ikke at forskjellene skyldes biologisk årsaker. Det finnes tross alt alternative forklaringer som tar utgangspunkt i sosiale og psykologiske forhold.
For eksempel mener Anette Trettebergstuen (Ap) at forskjellene til dels skyldes «strukturer som reelt sett gir kvinner mindre valgfrihet enn menn». Leder i Unge Høyre, Sandra Bruflot, mener at «[ø]konomiske insentiver, snarere enn biologiske forskjeller får kvinner til å jobbe mindre».
Så hva er Engen-Helgheims argument for at forklaringen er biologisk?
Innlegget hans er en kommentar til en tekst av TV2-reporter Linn Wiik. På Dagsavisens spørsmål om hvilket grunnlag Engen-Helgheim har for påstanden, svarer han følgende:
«I kronikken til Linn Wiik kommer det fram at kvinner uten småbarn velger oftere å jobbe deltid enn kvinner med småbarn. … Dette kan forklares med biologiske forskjeller, og man bør sette pris på og respektere kvinners valg.»
Når NRKs Espen Aas spør om det samme på Dagsnytt 18, hevder Engen-Helgheim at biologiprofessor Dag O. Hessen (UiO) støttet uttalelsen med sine kommentarer i Dagsavisen:
«Jo, som biologen i den opprinnelige saken også sa: ja, det er grunnlag for å hevde at kvinner har en trang til å være mer sammen med barn enn menn. … Og jeg tror at det gir seg utslag i at faktisk noen flere velger å jobbe litt mere deltid og ser verdien i å være mer hjemme.»
Det bisarre med dette resonnementet er at statistikken Wiik refererer til sier at sysselsatte kvinner uten småbarn jobber mer deltid enn dem med småbarn. Med andre ord jobber kvinner med småbarn mer heltid enn kvinner uten småbarn. (Ikke overraskende er det de yngste og de eldste som jobber mest deltid.)
Engen-Helgheims hypotese om at «kvinner har en trang til å være mer sammen med barn enn menn» kunne muligens ha bidratt til å forklare det motsatte av det statistikken forteller, nemlig at sysselsatte kvinner med småbarn oftere jobber deltid. Men det er altså ikke det statistikken han viser til sier.
Så hvis Engen-Helgheim mener at statistikken kan forklares med biologiske forskjeller mellom menn og kvinner, så må det formodentlig dreie seg om noe annet enn at «kvinner har en trang til å være mer sammen med barn enn menn».
Han kunne i stedet ha pekt på at andelen sysselsatte kvinner i deltidsstilling er høyere enn andelen for menn. Kanskje mener han at disse tallene best forklares ved hjelp av biologiske forskjeller, men her mangler det fortsatt et argument siden andre forklaringer er mulige.
I tillegg er gjengivelse av Hessens kommentarer tendensiøs. Det han egentlig sier er at Engen-Helgheims påstand P2 «høres søkt ut».
Selv om Hessen legger til at det er «mulig» at «kvinner kan ha større trang til å være mer med barn», så tror han ikke at det finnes biologisk belegg for at kvinner ønsker å jobbe mindre enn menn.
Skulle man likevel være enig med Engen-Helgheim om både P1 og P2, så følger likevel ikke konklusjonen. Man kan støtte fedrekvote og kjønnskvotering, men samtidig mene at det stemmer at kvinner har mindre ønske om å jobbe enn menn (og endog at forklaringen er biologisk).
Man kan for eksempel hevde at tiltakene er ment å styrke valgmulighetene til kvinner som faktisk ønsker å jobbe mer, eller at tiltakene er samfunnsnyttige til tross for at flere kvinner enn menn ønsker å jobbe deltid. I så fall ville ikke tiltakene vært «meningsløse».
Oppsummering: Engen-Helgheims argumentasjon for at «[d]et er biologiske forskjeller som gjør at kvinner vil jobbe mindre enn menn» er mangelfull, og selv om påstanden skulle vise seg å være sann følger det ikke at kjønnskvotering eller lignende tiltak er meningsløse.
Foto: Skjermdump fra Dagsavisen.