Spissformuleringer er det verste vi vet. Ok, kanskje ikke det aller verste.
Heller ikke statsminister Erna Solberg er begeistret for spissformuleringer. Ifølge henne sperrer de for den saklige debatten. Men er det egentlig så ille å sette ting på spissen?
En spissformulering er en «skarp og knapp formulering». Politiske påstander spisses ofte for å skape debatt. Det innebærer gjerne at man utelater forbehold og bevisst velger en mer oppsiktsvekkende formulering.
Samtidig er spissformuleringer typisk overdrivende eller unøyaktige. Dermed er de ofte også usanne. Resultatet er at spissformuleringer kan bidra til at argumentene i en debatt styres i retning av noe annet enn det saken egentlig handler om. Derfor skaper spissformuleringer også unødvendig uenighet.
Én av dem Solberg har kritisert for usaklig retorikk er Senterpartiets leder, Trygve Slagsvold Vedum. Vedum er unektelig frisk i språket. I en debatt på Politisk Kvarter om folkeavstemningen i Finnmark sier han for eksempel: «Monica Mæland og Høyre frykter folket».
Da Vedum nylig gjestet Dagsnytt Atten ble han utfordret av NRKs Fredrik Solvang: «Kan du være med på at du har et omtrentlig forhold til sannheten?»
Først kom et bombastisk «Nei!». Men deretter vedgikk Vedum at han noen ganger sier ting som er «hardt og spissformulert, som folk blir provosert over».
Solvang fulgte opp med å påstå at Vedum «gjør mer enn å spissformulere». Som eksempel trekker han frem et punkt om «dødsgebyret» i Senterpartiets liste over 12 viktige gjennomslag. Her kan vi blant annet lese at «[r]egjeringen har gitt så store skattelettelser til de rike at det ikke lenger ga nok penger i kassa å skattlegge de levende».
Dette er en opplagt spissformulering. Det såkalte «dødsgebyret», som regjeringen ønsket å innføre, var et gebyr på 1 130 kroner for skifteattest ved dødsfall.
Solvangs spørsmål er om en påstand fra samme punkt i listen:
«Dødsgebyret ble gravlagt… Det var Senterpartiet som først oppdaget og tok opp saken, før vi foreslo å skrote forslaget i Stortinget.»
Når Vedum skal redegjøre for bakgrunnen sier han at «avisen Vårt Land… avdekket at den saken kom til å komme».
Solvang griper fatt i det: «[d]u skriver jo at det var du som oppdaget saken».
Vedum forsøker seg først på en annen formulering: «Vårt Land bidro til å oppdage den saken og vi løftet den da opp politisk». Men etter at Solvang ber om avklaring, lander Vedum på at «Vårt Land skrev om den først».
«Da er det feil det du skriver», konstaterer Solvang. Vedum repliserer med at «[d]ette her blir sånn semantikk om ord».
Videre i intervjuet må Vedum også innrømme at «[s]elvfølgelig var det til slutt KrF» som fikk gjennom endringene i revidert nasjonalbudsjett. Sp var ett av flere partier som var imot innføringen av et «dødsgebyr».
Solvang spør derfor om hvem som egentlig bør få æren for at forslaget ble forkastet. Svaret fra Vedum er: «[l]a oss nå dele æren her». Altså et godt steg unna den opprinnelige beskrivelsen av Senterpartiets gjennomslagskraft.
Når Vedum forsøker å avfeie Solvangs innvendig som «semantikk» følger han en generell retorisk taktikk som involverer spissformuleringer.
Taktikken går ut på å først påstå noe tendensiøst eller overdrevet. Når man så blir utfordret er forsvaret at påstanden bare var en spissformulering. I stedet hevder man at problemet ligger hos motparten som henger seg opp i ord eller ikke tåler å bli provosert.
Det egentlige problemet derimot er at påstanden faktisk var usann. Det er god grunn til å være opptatt av hvordan en påstand er formulert. Hvorvidt den er sann eller ikke avhenger nemlig av hva nøyaktig den uttrykker. Når politikere forsvarer seg med at en uttalelse kun er satt på spissen, så immuniserer de seg mot innvendinger.
Et annet eksempel på Vedums spissformuleringer er fra Senterpartiets landsmøte i 2017:
«Det er alltid lurere for eksempel å bygge en Ikea på Vestby på 50 dekar jord. For det gir penger her og nå. Men hvis vi først har bygd det ned, har vi sørga for 50 000 mindre brød hvert eneste år til all evighet.»
Dette er «faktisk helt feil», ifølge Faktisk.no. Men tidligere statssekretær og First House seniorrådgiver, Erlend Fuglum (Sp), tar Vedum i forsvar. Formålet med uttalelsen var ifølge ham å «illustrere viktigheten av matjord og jordvern».
I forlengelsen sier Fuglum:
«Forenklinger og spissformuleringer er ikke falske nyheter – det er kommunikasjon som gjør politikk tilgjengelig for folk, som gjør at flere enn «ekspertene» kan forstå og engasjere seg i samfunnet vårt.»
Det er naturligvis ingenting gale med å understreke viktigheten av en sak man bryr seg om. Men hvis påstanden man forfekter er uriktig, så ville en annen sann påstand tjent formålet bedre.
Tanken om at det må forenklinger til for at velgere skal forstå og engasjere seg i politikk er også problematisk. For når engasjementet tar utgangspunkt i en spissformulering, så medfører det at debatten gjerne hviler på feilaktig grunnlag.
Det tredje eksempelet er fra en tale i Stortinget (31.03.17), hvor Vedum kritiserer regjeringens distriktspolitikk. Etter å ha spekulert om statsrådene «har stått opp om morgenen og tenkt: hva er det jeg kan sentralisere i dag?» sier Vedum følgende:
«Statsminister Erna Solberg har styrt den mest sentraliserende regjeringen dette landet noen gang har sett.»
NRKs faktasjekk Detektor vurderte påstanden i tråd med de argumentene Vedum selv hadde lagt frem. De konkluderer med at den er usann.
Vedum er derimot kritisk til faktasjekk. I et intervju med Klassekampen innvender han at påstanden «er min politiske vurdering, og den er umulig å faktasjekke». Det som trengs ifølge ham er «meningsbrytning», mens «faktasjekk forflater det politiske ordskifte».
Alle vil selvfølgelig ha meningsbrytning, men spissformuleringer vanskeliggjør en saklig debatt. Når vi ikke vet hva motparten egentlig står inne for blir motargumenter mindre treffsikre.
Spissformuleringer er kanskje iøynefallende, men de maskerer likevel det politiske innholdet som er verdt å diskutere.
Oppsummering: Spissformuleringer brukes ofte for å skape debatt, men de skaper også unødvendig uenighet. De bidrar dermed til at politiske debatter avspores.
Foto: Skjermdump fra NRK.