Det er fristende å gi en tendensiøs fremstilling av en sak når man har noe å tjene på det. Partiske eller ubalanserte gjengivelser brukes blant annet til å sette opp stråmannsargumenter, og mer generelt til å villede publikum. Når sitater for eksempel gjengis uten relevant kontekst er faren stor for uttalelsene fremstilles på en misvisende måte. Vi har logikksjekket Resetts sitatbruk i Trine Skei Grande-saken.
Redaktøren i Resett, Helge Lurås, har i de siste dagene måttet forsvare hvorfor nyhetssiden 3. januar publiserte en sak om Trine Skei Grande. Resett-redaktøren mener at saken fortjente å bli diskutert i offentligheten, mens andre har innvendt at dette var en privatsak uten offentlig interesse.
I saken skrev Resett følgende:
Det har etter det Resett kjenner til vært kjent blant politikere og journalister over lang tid at hun under et bryllup i Trøndelag i 2008 var i en seksuell situasjon med en den gang 16-år gammel gutt. [Red. anm. personen var 17 år.] Skei Grande var da 38 år, 1. nestleder i Venstre og stortingsrepresentant. Begge de to var under påvirkning av alkohol, hendelsen skjedde utendørs og ble observert av flere.
Den 6. Januar fulgte de opp med en sak hvor det heter at Trine Skei Grande har «presset seg på full 16-åring».
Etter at saken ble publisert gikk Trine Skei Grande ut i VG, Aftenposten for å avvise rykter som har blitt spredt om henne. 18. januar lot mannen som ble omtalt i hendelsen seg intervjue av VG. Her sier han følgende:
Vi hadde begge drukket. Vi gikk en tur og havnet i kanten på en kornåker, hvor vi lå sammen. Frivillig.
Selv om Resetts påstander blir delvis bekreftet er problemet at ingen av partene hevder noe upassende har skjedd. Det er altså ikke snakk om seksuell trakassering, overgrep eller en varslersak.
Flere kommentatorer har konkludert med at Resett brøt Vær Varsom-plakaten. Resett har blant annet innrømmet at de formidlet et tilbud om 400 000 kr til mannen hvis han gav dem et intervju. I tillegg kontaktet de aldri Trine Skei Grande før den opprinnelige saken ble publisert. Lurås har imidlertid forsvart Resetts redaksjonelle valg både på i VG og på Dagsnytt 18.
Redaktøren i Medier24, Gard Michalsen, har også anklaget Resett for «sitatfusk». Grunnen er at Resett gjengav mannens uttalelser, men uten å inkludere det siste ordet, nemlig «frivillig». Lurås har forsvart Resetts sitat både i VG og på NRK. La oss se nærmere på hvorvidt Resetts fremstilling er forsvarlig.
Vi har altså først VGs opprinnelige sitat fra mannen (1), og deretter Resetts sitat fra VG (2):
(1) «Vi hadde begge drukket. Vi gikk en tur og havnet i kanten på en kornåker, hvor vi lå sammen. Frivillig.»
(2) «Vi hadde begge drukket. Vi gikk en tur og havnet i kanten på en kornåker, hvor vi lå sammen.»
Lurås mener det forkortede sitatet er helt uproblematisk. Han viser til at det er vanlig journalistisk praksis å forkorte intervjuobjekters svar. Det har selvfølgelig Lurås rett i. Det avgjørende spørsmålet er hvorvidt mannens meningsinnhold er gjengitt i det avkortede sitatet. Vær Varsom-plakaten sier følgende om sitering:
3.7. Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist.
Lurås har to forskjellige argumenter for hvorfor Resetts sitat er presseetisk forsvarlig. For det første hevder han at setningene før ordet «frivillig» allerede impliserer at alt skjedde frivillig. Det er dermed overflødig, sier han, å inkludere det siste ordet.
Dette er feil. Det er riktig at meningsinnholdet slik Resett presenterer det er forenlig med at alt var frivillig. Problemet er at slik sitatet gjengis er det også forenlig med ufrivillighet. For å sjekke dette, la oss forestille oss en hypotetisk fortsettelse av sitatet som er annerledes enn den mannen faktisk gav.
(3) «Vi hadde begge drukket. Vi gikk en tur og havnet i kanten på en kornåker, hvor vi lå sammen. Jeg følte meg presset.»
Den hypotetiske fortsettelsen i (3) viser at det avkortede sitatet er forenlig med ufrivillighet. Med andre ord åpner den avkortede versjonen (2) for tolkninger som ikke var tilgjengelige i VGs sitat (3).
Situasjonen forverres av at Resett gjennom sine tidligere tekster allerede har lagt opp til en tolkning hvor episoden var ufrivillig, blant annet ved å omtale mannen som «offeret» og ved å si at Skei Grande «presset seg på». I saken hvor mannen er sitert blir heller ikke de tidligere beskrivelsene dementert.
Resetts gjengivelse er symptomatisk på en generell mekanisme: Når vi siterer uten den relevante konteksten muliggjør vi som regel nye tolkninger. Da er det rimelig å si at vi ikke bevarer meningsinnholdet til de opprinnelige setningene.
Resett har altså brutt paragraf 3.7 i Vær Varsom-plakaten.
Lurås sitt andre forsvar for sitatet (2) er at Resett har sitert fulle setninger, fra punktum til punktum. De har også gjengitt delen av det direkte sitatet «presist», slik som Vær Varsom-plakaten krever.
Det er imidlertid ingen grunn til å tro at man bevarer meningsinnholdet i et sitat bare fordi man velger ut hele setninger. Vær Varsom-plakaten sier heller ikke noe om sitering av hele setninger. Grunnen er simpelthen at man kan sitere hele setninger fra et avsnitt, men likevel feilaktig gjengi meningsinnholdet.
Resetts sitat er ikke bare et brudd på Vær Varsom-plakaten. Resultatet er at nettsiden gir en tendensiøs fremstilling av hendelsen. Vi kan ikke med sikkerhet si at dette er et bevisst valg, men det er klart at Resetts redaksjon har noe å tjene på å fremstille episoden som mer problematisk enn det den har vist seg å være. Da er det en fordel om saken fortsatt kan leses som at noe upassende eller ulovlig har skjedd.
Foto: Skjermdump VGTV.
Oppdatering 06.03.2018: Følgende avsnitt ble endret. «mener» er erstattet med «hevder».
Selv om Resetts påstander blir delvis bekreftet er problemet at ingen av partene mener hevder noe upassende har skjedd. Det er altså ikke snakk om seksuell trakassering, overgrep eller en varslersak.
Takk til @geirilja1.
