Politikere er altfor ofte tjent med å fremstille meningsmotstandere på en karikert eller forflatende måte. En tabloid og unyansert karakteristikk har ofte som fordel at den får mer oppmerksomhet i media. I tillegg blir det enklere å argumentere imot fordi karakteristikken setter opp en stråmann. Vi har sett på Abid Rajas (V) kommentarer om Arbeiderpartiets nye forslag i innvandringspolitikken.
Abid Raja (V) uttaler i VG 01.02 at han er «skuffet og rystet over Arbeiderpartiet». Grunnen er at Arbeiderpartiets innvandringspolitiske talsperson, Masud Gharahkhani, stilte følgende spørsmål fra Stortingets talerstol (00:56 min): «Kan Fremskrittspartiets parlamentariske leder garantere at det ikke blir liberalisering på innvandringsfeltet med Venstre inn i regjering?»
Rajas reaksjon kom i en uttalelse i VG:
[Arbeiderpartiet] tigger Fremskrittspartiet om garantier mot Venstre-politikk. Ap krever faktisk at det ikke kommer noen form for liberalisering eller solidaritet med mennesker i nød og som trenger et trygt oppholdssted.
Rajas fremstilling er tendensiøs. Selv om Gharahkhani og Ap har signalisert at de er for innstramninger av for eksempel familieinnvandringspolitikken, innebærer det ikke at de er imot alle former for liberalisering av innvandringspolitikken. Det følger i hvert fall ikke at de er imot «solidaritet med mennesker i nød».
Gharahkhanis spørsmål på Stortinget dreier seg i hovedsak om hvorvidt FrP vil støtte 22 forslag Ap nylig har fremmet for «å bekjempe sosial kontroll og æresvold». Det er riktig at forslagene har blitt oppfattet som en innstramning av Aps innvandringspolitikk (Dagsnytt 18), men Rajas karakteristikk—at Ap «tar nå selv på seg de aller mørkeste klærne i innvandringspolitikken»—bidrar til å sette opp en stråmann.
Det stemmer som Raja sier at «Ap går til FrP og ber om garantier mot at Venstre får innflytelse», så fremt man forstår det som at Ap ber om garantier for at FrP stemmer for de nye forslagene. Men Raja legger til at dette er sjokkerende fordi Venstre i Jeløy-erklæringen «har fått medhold i at «oktober-barna» skal vurderes ut fra alderen da de kom». Verken Gharahkhanis spørsmål eller forslagene nevner «oktober-barna».
Igjen bidrar Rajas beskrivelse til en unøyaktig fremstilling av Gharahkhanis replikker, som trolig er ment å sette Arbeiderpartiets forslag i mest mulig uheldig lys.
Raja sier videre at Ap ønsker «å konkurrere med FrP om å være strengest». Ved å sammenligne Ap med FrP inviterer Raja velgerne til en slutningsfeil: skyld ved assosiasjon (eng. guilt by association). Den generelle strategien er å underminere en påstand ved å knytte den til et upopulært individ eller en upopulær gruppe. (For eksempel: «Vet du hvem som også er imot EU? Donald Trump.»)
I dette tilfellet knyttes Aps innvandringspolitiske forslag til FrP. Målet er å avskrekke velgere som er for en liberalisering av innvandringspolitikken, men uten å imøtegå substansen i Aps forslag.
Når VG gir Gharahkhani anledning til å svare Raja blir retorikken dessverre ikke bedre. Gharahkhani vinner stråmannsargument-konkurransen med følgende uttalelse: «Vi står for en streng, rettferdig og human linje. Der er det en forskjell mellom oss og Venstre, som ønsker åpne grenser.»
Foto: Faksimile VG.no
