Hvis man skal faktasjekke utsagn i det offentlige ordskiftet må man vite hva som blir sagt. Ofte er dette en utfordring. Politikere, journalister og andre deltakere i debatter formulerer seg noen ganger på en slik måte at det er flertydig hva som blir påstått.
Kort fortalt er et uttrykk i språket flertydig hvis setningen har mer enn én betydning. For eksempel er uttrykket «blad» flertydig på norsk. Setningen «Bladene dekket frontruten» kan tolkes som (1) «Løv dekket frontruten» eller som (2) «Magasiner dekket frontruten».
Normalt er det slik at kontekst – altså sammenhengen uttrykket brukes i – vil gjøre det klart hvilken betydning som uttrykkes. Altså kan et flertydig uttrykk være entydig i en kontekst.
Her er et eksempel fra en sak i VG fra 16. november. Avisen hadde følgende overskrift på nett:
«Norskfødte betaler dobbelt så mye skatt som innvandrere.»
En slik påstand skal normalt la seg faktasjekke. Det er et spørsmål om skatteregnskap. Imidlertid finnes det flere tolkninger av overskriften. Før man kan finne ut om det som blir sagt er riktig, må man vite nøyaktig hva som er påstått. Det er flere ting som må være klart før en slik påstand kan bekreftes eller avkreftes: Hvilken periode er det snakk om, hvilke skatter teller, og hvem teller i denne sammenhengen som innvandrere?
Når man leser VGs sak finner man følgende i ingressen: «Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Ola Nordmann i 2015 betalte 112.800 kroner i skatt. Personer som ikke er født i Norge, betalte bare halvparten, 65.200 kroner. Årsaken er at lønnsnivået for utenlandsfødte er vesentlig lavere.»
Denne informasjonen tyder på at overskriften kan tolkes som følger:
S1: «I 2015 var gjennomsnittelig innbetalt skatt for norskfødte er dobbelt så høy som gjennomsnittelig innbetalt skatt for innvandrere.»
Hvis informasjonen i VGs artikkel er riktig uttrykker S1 en sann påstand.
Problemet er at det er flere andre tolkninger av overskriften. Det er for eksempel ikke utenkelig at noen leste overskriften på følgende vis:
S2: «Norskfødte har nesten dobbelt så høyt skattenivå som innvandrere.»
Hvis overskriften forståes som S2 blir konsekvensene helt andre. Man kan bli fristet til å slutte seg til at innvandrere har lavere skattenivå enn de bør ha, og derfor betaler mindre skatt enn de bør. Ingenting i VGs sak gir en grunn til å tro at S2 er riktig.
Det artikkelen derimot gir oss grunnlag for å tro bør ingen være overrasket over: De som tjener mer, betaler mer skatt. Men overskriften «Lavtlønnede betaler mindre skatt enn høytlønnede» er jo langt fra like påfallende.
S2 er imidlertid mer oppsiktsvekkende enn S1, så hvis formålet er å få oss til å lese saken er det en fordel at denne tolkningen av overskriften er mulig.
Vi kan ikke konkludere med at VG bevisst har gjort overskriften villedende, men generelt er det dessverre slik at annonsebaserte nettsider har insentiver for å få flest mulig til å følge lenker fra forsiden og lese saken. Videre er det slik at hvis overskriftene er flertydige har lesere en tendens til å velge en tolkning de er opptatt av. Enda verre, vi velger gjerne en tolkning hvis påstand er noe vi er enige i. Dette er en form for bekreftelsestendens, altså en tendens til å legge merke til det som bekrefter oppfatningene vi allerede har.
Faksimile: VG
