7. januar gikk Trond Giske av som nestleder i Arbeiderpartiet. Jonas Gahr Støre har ved flere anledninger uttalt at han «tror på varslerne». Denne formuleringen har imidlertid fått journalister til å spørre om Støre ikke har forhåndsdømt Giske. Vi har sett nærmere på Støres svar for å se om det egentlig er en konflikt mellom å «tro på varslerne» og å gi Giske en forsvarlig prosess.
Både i Politisk Kvarter og på Arbeiderpartiets pressekonferanse 2. januar sa Støre at han «tror på varslerne». Formuleringen ble gjentatt i en rekke overskrifter i norske medier, blant annet i VG, Aftenposten og NRK. På pressekonferansen fulgte journalister fra VG og TV2 opp Støres ordbruk, blant annet ved å spørre om ikke det «å tro på varslerne» er uforenlig med å la Giske returnere som nestleder. På dette tidspunktet var Giske fritatt fra vervet på ubestemt tid, men hadde ikke trukket seg.
Etter Giskes avgang ble Støre igjen spurt om formuleringen, denne gangen på Dagsnytt 18 (08.01). NRKs Fredrik Solvang lurte på om ikke en slik formulering betydde at Giske allerede var «rettsløs»:
Solvang: Men du sier altså uten omsvøp at du tror på kvinnene, på varslerne, og deretter sier du at Giske skal få legge frem sin versjon, som så skal forelegges varslerne igjen, og da er jo Trond Giske i realiteten—kall det hva du vil—men rettsløs på et vis, som mange har hevdet.
I svaret holdt Støre fast ved at det er «viktig å si at vi tror på varslerne», selv om alt som sies skal «ettergås». Han legger vekt på at Giske har rett til kontradiksjon, altså en rett til å imøtegå varslernes påstander med sin egen fremstilling av sakene.
Deretter forsøkte Støre å forklare hva det vil si at han tror på varslerne: «Men det å tro på noen det betyr at jeg tror at det du nå forteller meg er din oppfatning av saken.»
Støres formulering er ikke gjennomsiktig, men den forteller noe viktig, nemlig at det er en avgjørende flertydighet i uttrykket «å tro varslerne». På den ene siden kan uttrykket bety
1. «å tro at det varslerne sier er sant»
Dette er formodentlig betydningen Solvang og andre journalister legger til grunn når de stiller spørsmål om hvorvidt Støre kan tro på varslerne og samtidig gi Giske en forsvarlig prosess. Journalistenes poeng er at hvis Støre tror at det varslerne forteller er sant før behandlingen er ferdig, så ivaretas ikke Giskes rettigheter.
Men Støre hevder altså at han ikke bruker uttrykket med betydningen (1). I stedet bruker han uttrykket «å tro på varslerne» med følgende betydning:
2. «å tro at varslerne sier det de selv tror er sant».
Siden Støre sier at han bruker uttrykket med betydningen (2), kan vi trekke noen konklusjoner: Støre forplikter seg her altså ikke til at innholdet i varslene er riktig. Han har bare gitt uttrykk for at han tror varslerne er oppriktige, altså at de ikke bevisst forsøker å villede noen. Ingen av varslene er «falske», sier Støre, men dette betyr ikke at alt som er varslet om stemmer. For selv om Støre bedyrer at han har tiltro til varslerne, vil han ikke utelukke at de kan ta feil om det som faktisk har skjedd.
For å se forskjellen mellom de to tolkningene av uttrykket, legg merke til at i betydningen (2) er det fullt mulig for Støre å tro både på varslerne og på Giske, uten selvmotsigelse. For han kan tro at både Giske og varslerne er oppriktige, men at noen likevel må ha en uriktig oppfatning av hva som har skjedd. I betydningen (1) er dette ikke mulig, gitt at vi antar at Giske og varslerne er uenige om hva som faktisk skjedde. Støre kan naturligvis ikke tro på begge partenes versjoner samtidig.
Støres svar til Solvang avhenger dermed av flertydigheten til uttrykket «å tro på varslerne». Han benekter at det er problematisk at han tror på varslerne fordi dette ikke innebærer at han tror på innholdet i varslene.
Imidlertid stemmer Støres forklaring dårlig med andre ting han har sagt. For i pressekonferansen 2. januar sier han også at han «tror på varslene». Støre sier altså både at han tror på varslerne og at han tror på varslene. Men det siste kan ikke forståes i betydningen (2). «Å tro på varslene» må bety at man tror på innholdet, altså (1). Problemet er at i så fall fungerer ikke Støres svar til Solvang.
Betyr dette at Solvang har rett i at Støre forhåndsdømmer Giske? Nei. For det første er det mulig at Støre simpelthen har forsnakket seg når han sier at han tror på varslene. For det andre er det ikke slik at bare fordi Støre i utgangspunktet tror på varslene, at han også vil tro på dem etter at Giske også har fått gitt sin versjon. Støre sier selv at varslene skal «ettergås» og at partiet deretter skal «oppsummere». Han er med andre ord åpen for at Giske kan komme med ny informasjon som gjør at han endrer standpunkt.
Støres ordvalg er uansett uheldig. Trolig ønsket han å formidle at han tar varslerne på alvor, og det er svært viktig. Men formuleringen har skapt unødvendig forvirring.
Foto: NRK TVs nettside, Dagsnytt 18
