Regjeringsforhandlingene er i gang på Hadeland. KrFU-leder Martine Tønnesen vil kalle det en «seier» for KrF dersom de får gjennomslag for et forbud mot fosterreduksjon (også kalt «tvillingabort»). For da har Kjell Ingolf Ropstad ifølge henne levert på det han beskrev som «historiske muligheter i kampen mot sorteringssamfunnet».
Ingen er overrasket over at KrF er imot fosterreduksjon. Siden deres primærpolitikk er at «alle mennesker har rett til liv fra unnfangelse til naturlig død», er partiet imot all abort. Her skal vi imidlertid se nærmere på argumentasjonen til de som ønsker å forby fosterreduksjon, samtidig som de forfekter retten til selvbestemt svangerskapsavbrudd. Kanskje er det posisjonen som leder til en flertallsregjering, men den krever svært selektiv argumentasjon.
Sammen med Senterpartiets Kjersti Toppe fremmet Olaug Bollestad (KrF) i 2016 forslaget om at regjeringen skulle foreslå en «endring av lov om svangerskapsavbrudd der det presiseres at fosterreduksjon ikke er tillatt». Den gangen ble det nedstemt i Stortinget, men etter at statsminister Erna Solberg i oktober 2018 åpnet for forhandlinger om abortloven har KrF fått en ny mulighet.
Nå skriver Solberg at hun er «enig med KrF i at vi nå bør gjøre endringer i abortloven slik at vi ikke tillater fosterreduksjon av friske fostre og uten at det har en helsemessig grunn for mor». Også Toppe «støtter dagens abortlov men vil ikke tillate en praksis med fosterreduksjon av friske foster». Venstres Abid Raja kan fortelle til VG at han er «mer enn villig til å gå i front for at Venstre skal slutte seg til forslaget fra KrF og sette stopp for tvillingabort.»
Først etter justisdepartementets lovtolkning i 2016 ble det avklart at selvbestemt fosterreduksjon tillates av abortloven. Kanskje var dette en utilsiktet konsekvens, men som Tønnesen påpeker er spørsmålet først og fremst hva loven bør si om fosterreduksjon, ikke hvilken tolkning av dagens lov som er riktig.
Så hvilke argumenter er blitt brukt mot fosterreduksjon, som ikke samtidig er et argument mot selvbestemt abort generelt? Å hevde at «tvillinger hører sammen» eller er «knyttet sammen på et nivå vi ikke kan forstå» er for ugjennomsiktig. Det er heller ikke uten videre relevant at Norge er «eneste land i Europa som offentlig praktiserer «selvbestemt» fosterreduksjon». Tønnesen trakk tilbake påstanden om at Norge opplever «tvillingabort-turisme» etter at den ble avsannet av Faktisk.no. At fosterreduksjon ikke er tillatt i andre land er uansett ingen grunn i seg selv til at det bør forbys.
Et argument som forekommer hyppig er at hvis vi tillater fosterreduksjon, så vil det åpne for selektiv abort på bakgrunn av foretrukne egenskaper. Professor emeritus Ola Didrik Saugstad (UiO) kaller dette «ekstrem sortering» og «sortering uten sidestykke»:
«Det er ikke bare antall fostre som i dag kan oppdages tidlig i svangerskapet. Også fosterets kjønn og andre egenskaper kan bestemmes. Skal vi akseptere at en kvinne velger abort fordi hun ikke vil ha en gutt, fordi en gutt er mer slitsom enn en stille pike?»
Menneskeverd bruker samme argument, men kaller det «avansert sortering». Også Civita-leder Kristin Clemet gjør et poeng av «faren for seleksjon eller sortering». Ifølge henne kan det «avdekkes stadig mer om fosteret stadig tidligere i fosterets liv, og fristelsen til å foreta valg – for eksempel mellom kjønn eller ut fra andre egenskaper – vil bli svært tydelig».
Matthias Barra (HØKH, Akershus universitetssykehus) påpeker imidlertid et problem med dette argumentet, nemlig at sortering «vil finne sted helt uavhengig av fosterreduksjon». Hvis det er umoralsk å abortere på bakgrunn av for eksempel kjønn, så vil det måtte gjelde både for abort i flerlingesvangerskap og enkeltsvangerskap. Derfor forklarer ikke argumentet fra «ekstrem sortering» hvorfor fosterreduksjon, i motsetning til selvbestemt abort generelt, bør forbys.
Ropstad og Bollestad har en egen vri på argumentet. Ifølge dem åpner fosterreduksjon «for ekstrem sortering ved at man aksepterer at antall fostre i seg selv gir adgang til abort». Det er ikke lett å forstå hva de mener med at «antall fostre i seg selv» er grunnlag for abort. Å si at kvinner bruker selvbestemt fosterreduksjon til å abortere ett av to foster på grunnlag av «antallet i seg selv» gir like lite mening som å si at kvinner bruker selvbestemt abort i et enkeltsvangerskap fordi «antallet» er én.
Da Solberg åpnet for abortforhandlinger med KrF, pekte hun derimot på et annet argument som hovedgrunnen til å forby fosterreduksjon. I et intervju med Dagen forteller hun at motforestillingen hennes først og fremst «skyldes …. hensynet til det andre fosteret, fordi det er en fare knyttet til abort». Ifølge Saugstad medfører fosterreduksjon «en risiko på 10-15 prosent for spontanabort eller svært tidlig fødsel hos gjenlevende fostre», mens Toppe går lengre og sier at en tvillingabort «gir det andre fosteret en risiko for død på 10-15 prosent».
For Toppe er det nettopp denne risikoen som skiller fosterreduksjon fra annen form for abort:
Det er to problemer med dette argumentet. For det første er det gode grunner til å tro at Saugstad og Toppes risikovurdering ikke stemmer. Ifølge professor Kjell Å. Salvesen (NTNU) angir nyere forskningslitteratur risikoen for spontanabort ved fosterreduksjon av tvillinger til cirka fem prosent. Barra og Liv Ariane Augstad (UiO) skriver i tillegg at «[e]n forhøyet risiko for spontanabort i forbindelse med [fosterreduksjon] oppveies av en redusert sannsynlighet for spontanabort i de gjenværende månedene av svangerskapet» (se også den påfølgende diskusjonen her, her og her).
Det andre problemet er at det gjenstår en forklaring på hvorfor risiko for spontanabort er et argument mot fosterreduksjon. La oss anta at motstanderne har rett i at inngrepet medfører en økt risiko for spontanabort av det gjenværende fosteret. Hvorfor er det et argument for å forby fosterreduksjon hvis de samtidig er for retten til selvbestemt svangerskapsavbrudd? Det vil i så fall innebære at selvbestemt abort av to fostre er forsvarlig, mens selvbestemt abort av ett foster med en tilhørende risiko for spontanabort for det andre, ikke er det.
Høstens abortdebatt har gjort det klart at flere politikere er enige med KrF om at fosterreduksjon bør forbys, men samtidig ønsker å bevare retten til selvbestemt abort for enkeltsvangerskap. Det er derimot langt fra klart at det er konklusjonen argumentene deres leder til.
Oppsummering: Siden argumentet fra «ekstrem sortering» rammer selvbestemt abort generelt, er det uegnet for dem som er imot fosterreduksjon og samtidig forsvarer selvbestemt abort. Argumentet fra spontanabortrisiko er også problematisk. Det er både usikkert om risikovurderingen som legges til grunn er riktig, og uklart hvorfor en slik risiko er relevant.
Teksten ble opprinnelig publisert i vår spalte i Morgenbladet (9. januar 2019).
Foto: Skjermdump fra NRK.no.
