Ola Borten Moes vrengebilde av Faktisk.no

Flere har reagert etter det ble kjent at Faktisk.no har søkt Kulturdepartementet om driftstilskudd på 18 millioner kroner og Kunnskapsdepartementet om prosjektstøtte på 21 millioner kroner.

Erik Stephansen, nyhetsredaktør i Nettavisen, skriver at Faktisk.no er et «utmerket tiltak», men er imot statstilskudd «[f]ordi staten prinsipielt sett ikke skal ha noe å gjøre med det som står i avisene». Lars Akerhaug kaller det «frekt og utidig» at Faktisk.no «ber skattebetalerne sponse det som åpenbart er et prosjekt med en klar politisk agenda».

Ola Borten Moe, nestleder i Senterpartiet, mener at «det er både problematisk og unaturlig at Faktisk.no skal få støtte over statsbudsjettet». Han har imidlertid en mer oppsiktsvekkende innvending mot faktasjekking. På Dagsnytt Atten sier han at han «stiller … store spørsmålstegn ved hele utgangspunktet for diskusjonen, nemlig at det er noen som har autoritet til å si at dette er rett, dette er feil».

Til Dagens Næringsliv sier Borten Moe at faren med et statstilskudd til Faktisk.no er at vi kan komme i skade for å opprette et «sannhetsorgan»:

«[K]ombinasjonen av staten, ved Stortinget som bevilger penger, og Faktisk.no, det gjør at vi lett kan få et slags sannhetsorgan som skal sitte på den definerende makten knyttet til det politiske ordskiftet i Norge. Det mener jeg er grunnleggende feil.»

Borten Moe mener det er én ting å gi pressestøtte til meningsbærende medier med en klar politisk profil (han nevner for eksempel Nationen, Klassekampen og Dagsavisen), men «[d]et er noe ganske annet [å gi] statsstøtte til at noen skal definere hva som er den ene, rette sannheten». Hvis Faktisk.no får statstilskudd, «så velsigner man det og gir det et godkjentstempel». Han advarer mot en slik utvikling: «I et liberalt, åpent ordskifte, skal man passe seg vel for å gi noen som helst en slags definisjonsmakt over hva som er endelig riktig eller endelig feil.»

Fremstillingen av arbeidet til Faktisk.no er høyst misvisende. Borten Moe forklarer aldri hva han mener med «definisjonsmakt» over sannheten, men når han sier at ingen har «autoritet til å si at dette er rett, dette er feil» og sammenligner faktasjekking med «Sannhetsministeriet» i George Orwells 1984, så gir han inntrykk av at Faktisk.no forsøker å bestemme hva som er sant og hva som er usant. Det er mildt sagt urimelig.

Formålet med Faktisk.no er å avdekke hva som er sant og hva som er usant. De forsøker ikke å «definere hva som er den ene, rette sannheten» (hva enn det betyr), men snarere å gi en kildekritisk gjennomgang av grunnlaget for påstander i det offentlige ordskiftet. Gjennomgangen blir presentert i sakene deres, og den hvis påstand faktasjekkes får anledning til å svare.

I den grad de har «autoritet» til å avsanne  eller bekrefte påstander, så er det fordi de kan legge frem tilstrekkelig belegg – som alle andre. Målsetningen er nettopp å gjøre dokumentasjon, statistikker og ekspertvurderinger tilgjengelig for leserne. Sakene til Faktisk.no er altså ikke først og fremst en konklusjon, men en kritisk gjennomgang av kilder.

En mulig innvending mot Faktisk.no ville vært at de ikke har skjøttet oppgaven de har satt seg godt nok, og dermed ikke fortjener statsstøtte. I så fall må man vise hvorfor gjennomgangen eller utvalget av saker ikke er tilfredsstillende. Dette gjør ikke Borten Moe. (Andre har derimot gitt konkret kritikk av Faktisk.no sine saker: se her, her og her.)

Istedenfor konkrete innvendinger mot Faktisk.no sine gjennomganger, har Borten Moe noen mer diffuse bekymringer. Den første er at det er begrenset hvilke påstander som lar seg faktasjekke. Til Dagens Næringsliv sier han følgende:

«At to pluss to er fire, kan alle være enig om. Men når du kommer inn på kompliserte spørsmål om økonomi og samfunn, handler mye om hvilke forutsetninger du legger inn i resonnementet. Det kan handle om dynamiske effekter, periodisering og ting man rett og slett er uenige om. I sånne sammenhenger er det ingen grunn til at man skal ha, eller bør ha, noen som sitter med monopol på å definere hva som er riktig.»

Dette er et villspor. Det stemmer at noen typer påstander ikke egner seg for faktasjekking, for eksempel normative påstander («Vi bør ikke tillate tvillingabort») eller påstander om fremtiden («Jonas Gahr Støre blir statsminister i 2018»). Men selv om kun enkelte påstander i det offentlige ordskiftet lar seg faktasjekke, betyr ikke det at metoden er mislykket.

Tross alt er det mange påstander i det offentlige ordskiftet som er rimelige kandidater for faktasjekking, for eksempel «Halve Norge mottok penger fra NAV i fjor», «En gjennomsnittlig elbil [har] like store utslipp som en gjennomsnittlig dieselbil i produksjonen, eller «I Norge flys det omtrent fire ganger mer innenriks enn i Sverige». Kanskje mener Borten Moe at Faktisk.no har valgt saker hvor faktasjekking ikke er mulig, men i så fall har han til gode å fortelle hvilke det gjelder.

Borten Moe stiller også spørsmål ved nøytraliteten til faktasjekkerne. Når NRKs Espen Aas spør om han mistenker Faktisk.no for å ha en «underliggende agenda», svarer Sp-nestlederen at han ikke tviler på at journalistene tror de er uavhengige. Men han er også «ganske trygg på at alle sammen kommer fra et sted, alle sammen har en mening, alle sammen har en agenda».

Problemet er at Borten Moe aldri forklarer hva han mener med at «alle har en agenda» eller hvorfor en slik agenda er i konflikt med faktasjekking. Hvis Borten Moe med dette kun mener at faktasjekkere, som alle andre, har personlige standpunkt, så er det helt uklart hvorfor det ikke er kompatibelt med god kildekritikk. Hvis han derimot mener at Faktisk.no har en bestemt politisk bias, så bør han føre et argument for det.

I tillegg er det vanskelig å forstå hva det skal bety at Faktisk.no har eller kan få et «monopol på å definere hva som er riktig». Som nevnt forsøker ikke Faktisk.no å «definere hva som er riktig», men å kildekritisk ettergå påstander. Og de har iallefall ikke monopol på kildekritikk. Begrunnelsene de gir i sakene er ikke hevet over samfunnsdebatten. Faktisk.no mottar kritikk og svarer på kritikk, alt som en del av den offentlige meningsutvekslingen.

Borten Moe er ikke bare skeptisk til å gi statsstøtte til Faktisk.no, men også til faktasjekking som et bidrag til offentligheten generelt. I sin kritikk på Facebook skriver han:

«At media selv mener det står så dårlig til med vår egen offentlighet (som de selv i stor grad definerer) at det er behov for en slags «sannhetskommisjon» får stå for deres regning. Jeg mener vi klarer oss godt uten. Dessuten må vi aldri glemme at det som har drevet verden fremover nettopp er alternative tanker, ideer og forståelse av hvordan ting fungerer og burde fungert.»

Dette er en sammenblanding. Vi skal selvfølgelig være åpen for alternative tanker og ideer, men ikke «alternative fakta». Faktafeil har ikke drevet verden fremover. Alternative tanker er ikke verdifulle bare fordi de er alternative. Spørsmålet er om de er sanne.

Oppsummering: Ola Borten Moe er imot at Faktisk.no skal få statstilskudd, men argumentasjonen avhenger av et vrengebilde av faktasjekking. Det er en misforståelse at faktasjekk er et forsøk på å «definere hva som er den ene, rette sannheten».

Teksten ble opprinnelig publisert i vår spalte i Morgenbladet (31. oktober 2018).

Publisert: 19:43 15.11.2018 - Sist oppdatert: 12:36 12.12.2018