Traumevarsler og ytringsfrihet

Er traumevarsler («trigger warnings») en trussel mot ytringsfriheten? Aftenpostens Ingeborg Senneset mener bruken i sosiale medier er «en farlig vei å gå» ettersom «[t]riggerwarnings kan bli taushetswarnings før vi vet ordet av det». Senneset møtte på Dagsnytt Atten for å forklare hva som er problemet.

Et traumevarsel er en notis som informerer om at innholdet – for eksempel i tekst, bilde eller video – kan være opprørende for enkelte mottakere. Advarselen skal gjøre mottakerne oppmerksomme på innholdet før de velger om, eller når, de ønsker å lese saken. Traumevarsler blir for eksempel brukt til å gjøre leseren oppmerksom på rasisme og hatytringer, innhold om voldtekt, selvmord eller om psykiske lidelser.

Ett av formålene med traumevarsler er at de skal gjøre det mulig for personer med post-traumatisk stresslidelse (PTSD) å unngå inntrykk som kan være retraumatiserende. Det er imidlertid uenighet om hvorvidt traumevarsler egentlig hjelper personer som har opplevd traumatiske episoder.

Senneset mener at traumevarsler potensielt tjener mot sin hensikt. Det har blitt hevdet at advarslene kan underminere terapi som skal hjelpe mot PTSD, og at de gjør mottakerne overfølsomme overfor innhold som i utgangspunktet ikke var problematisk. Det finnes lite empirisk forskning på traumevarsler spesielt, men en artikkel publisert i år har konkludert med at advarslene kan ha utilsiktede konsekvenser.

På Dagsnytt Atten viser Senneset til studiet nettopp for å underbygge påstanden om at traumevarslene ikke har den tilsiktede effekten. Gjengivelsen er imidlertid ikke presis. Hun sier at studiet viser at «[d]et å se en innholdsadvarsel gir en økt sårbarhet for påvirkning». Resultatet i eksperimentet er langt svakere. Det sier kun at deltakerne som mottok traumevarsler tror at de vil ha vært mer sårbare hvis de hadde opplevd traumer. Eksperimentet er altså heller ikke gjennomført med deltakere som faktisk har opplevd traumer.

Senneset innvender også at traumevarsler er lite treffsikre. De som deler saker på sosiale medier vet ikke hva som kan trigge en retraumatiserende episode hos mottakerne. Ifølge Senneset kan triggeren være helt andre ting enn den type innhold det vanligvis advares om. («Voldtektsoverlevere kan være redd mørket, belter eller bart.»)

Men selv om det stemmer at advarslene har begrenset effekt for traumaofre, betyr ikke det at man bør avstå fra å bruke dem. Spørsmålet er hvorfor Senneset mener at utstrakt bruk av traumevarsler er «en farlig vei å gå». På Dagsnytt Atten er hun enda tydeligere:

«[N]år det nå settes i alt fra et tilfeldig bilde som kanskje handler om noe som kan ha med det å gjøre, da har det gått alt for langt. Og jeg tenker at vi må stoppe denne veldig, veldig glatte utforbakken før det er for sent.»

NRKs Sigrid Sollund vil gjerne vite hvilke farlige konsekvenser det er snakk om: «Hva er det som er farlig, Senneset? Hva er som kan skade, egentlig?» Det viser seg at Sennesets mest alvorlige ankepunkt ikke er at traumevarsler er lite hensiktsmessige for å forhindre retraumatisering. Ifølge henne er «det viktige problemet» derimot konsekvensene advarslene har for ytringsfrihet:

«Skal vi ha svære vern som gjør at folk ikke engang får åpne saken? De vet jo ikke en gang hva som blir diskutert. Skal det være sånn at hvermansen kan sette en advarsel som gjør at den som har opplevd ting ikke går inn der?»

Spørsmålene gir inntrykk av at traumevarsler forhindrer folk i å åpne saker. Hvis det hadde vært riktig, så ville traumevarsler vært en potensiell trussel mot ytringsfriheten. Men, som Sollund påpeker, advarslene gjør bare mottakeren «oppmerksom på at her er det noe som kanskje kan virke vanskelig eller retraumatiserende».

Som et svar på innvendingen sammenligner Senneset traumevarsler med veiskilt:

«Men si skiltene på veien, da. Skal hvem som helst sitte og kaste ut veiskilt med hvilken fartsgrense vi skal ha? Vi kan jo ikke ha et samfunn der traumevarsler eller der en slags hobbysensur skal foregå i hvilken som helst regi.»

Dette er et analogiargument: traumevarsler og veiskilt har relevante fellestrekk, og vi bør ikke la hvem selv helst sette ut veiskilt. Derfor bør vi heller ikke la hvem som helst sette ut traumevarsler. Analogiargumentet er imidlertid feilslått, fordi sammenligningen ikke er spesielt treffende. Veiskilt og traumevarsler er forskjellige på en måte som understreker Sollunds poeng. Et veiskilt om en fartsgrense er et forbud, mens traumevarsler ikke er en formaning om hvilke saker du skal, eller ikke skal, lese.

Legg også merke til at selv om Sennesets analogiargument hadde vært vellykket, så bidrar det ikke med en forklaring på hvorfor traumevarsler er en fare for ytringsfriheten.

I en kommentar i Aftenposten presenterer Senneset nok en analogi. Hun innleder med å fortelle hvordan hun tidligere hadde mye til overs for avokado og bomullsposer. Men i lys av ny informasjon –  som at etterspørsel etter avokado «har ført til vannmangel, skyhøye priser og organisert kriminalitet» og at «én bomullspose tilsvarer 7100 plastposer» – har hun kommet til frem til at begge deler er etisk problematisk.

Senneset foreslår at bomullsposer og traumevarsler har noe til felles. Til tross for at begge er velmente tiltak, så viser de seg å virke mot sin hensikt. «[I]nnholdsadvarsler… er ytringsfrihetens bomullsposer»:

«Den hensynsfulle advarselen kan bli en stopper eller avsporing for samtalen, en utløsende årsak til angst på feil grunnlag, et hinder på veien mot en bedre hverdag for dem det handler om. Vi diskuterer gjerne overgrep og vold i den hensikt å forstå for dermed å forhindre nye. Da trenger vi de viktige erfaringene.»

Det er vanskelig å forstå hvordan sammenligningen med bomullsposer skal være relevant for påstanden om ytringsfrihet. Senneset påstår at traumevarsler «kan bli en stopper eller avsporing for samtalen», og at dette er uheldig fordi vi trenger diskusjon om de vanskelige tingene. Her mangler en avgjørende premiss. Vi har foreløpig ikke fått noen grunn til å tro at traumevarslene faktisk er til hinder for diskusjon av vanskelige temaer. Faktisk vet vi ikke en gang om traumevarsler generelt leder til at færre leser sakene.

Riktignok finnes det en annen debatt om traumevarsler og ytringsfrihet. Flere har uttrykt bekymring for at traumevarsler på universiteter kan forringe undervisningen og innskrenke ytringsfriheten, spesielt hvis forelesere blir pålagt å advare om sensitivt innhold, eller hvis studentene har krav på fritak fra pensum og forelesninger de oppfatter som støtende. Men siden Senneset snakker om traumevarsler i sosiale medier, har vi satt denne problematikken til side.

Oppsummering: Senneset hevder traumevarsler er et problem for ytringsfriheten, men argumentasjonen er basert på to sviktende analogier. Kritikken hun fremsetter er i hovedsak innvendinger mot advarslenes nytteverdi.

Publisert: 09:41 03.11.2018