Oljeministerens klimasemantikk

«Hva mente du med begrepet «klimaromantikere»?». Spørsmålet skapte bry for den nye olje- og energiministeren Kjell-Børge Freiberg (Frp). Etter at NRKs Peter Svaar måtte stille spørsmålet hele seks ganger, endte besvarelsen med et mageplask.

Freiberg begynner med å insistere på at uttrykket «må settes i kontekst». Men begrepet blir ikke noe mer håndgripelig når konteksten skisseres:

«Det er sånn at som stortingskandidat så var vel følelsen der og da at debatten var dominert av miljøsiden. Og noen ekstra sterke stemmer i forhold til det. Derav kom det.»  

Svaar gir ikke opp, og stiller spørsmålet på en annen måte: «[K]limaromantikere, er dette mennesker som er naive, eller hva legger du i det?» Igjen er Freiberg unnvikende og svarer uten å oppklare hva han mente:

«Jeg bare pekte på det faktum at debatten om Nordland 6 og 7, på det tidspunktet, hadde et utgangspunkt som gjaldt klima, som gjaldt fiskeri.»

Det nærmeste vi kommer en begrepsavklaring er når Freiberg sier at uttrykket var ment som «en beskrivelse av en del av miljøbevegelsen». Han medgir at han kanskje ville brukt et annet ord i dag, for «det ordet falt akkurat i den konteksten, i den debatten, som var på kaia i Svolvær».

Da Freiberg gjestet Dagsnytt Atten samme dag fikk han ytterligere anledning til å svare for seg – denne gangen etter flere timers betenkningstid. «Hvem er klimaromantikerne?», spurte NRKs Espen Aas. Svaret Freiberg serverte var nå et helt annet:

«La meg nå si det sånn at når jeg brukte ordet «klimaromantikere» er det fordi det ser ut som at noen mener at nettopp de energiressursene som jeg snakket om, at vi ikke har behov for dem.»

Men det er vanskelig å tro at Freiberg mente dette med uttrykket. For i så fall vil alle som mener vi ikke har behov for å utvinne olje utenfor Lofoten og Vesterålen (Norland 6 og 7) telle som «klimaromantikere». Det er ikke forenlig med den tidligere uttalelsen om at han bare beskrev «en del av miljøbevegelsen».

Dessuten har spørsmålet om hvorvidt vi har behov for oljeressursene særdeles lite med verken klima eller romantikk å gjøre. Det som er opplagt er at «klimaromantikere» antyder noe negativt: For eksempel at noen har et svermerisk eller virkelighetsfjernt forhold til klimaspørsmål. Freibergs svar på Dagsnytt Atten er med andre ord ikke særlig overbevisende.

Skal vi forstå begrepet «klimaromantiker» må det ifølge Freiberg «settes i kontekst». I 2017 bevilget regjeringen ytterligere 27 millioner kroner til etableringen av oljevern- og miljøsenteret i Lofoten og Vesterålen. Det var i den anledningen Freiberg  – som da var Frps førstekandidat i Nordland – brukte uttrykket i samtale med NRK:

«Dette senteret er verktøyet vi trenger for å få åpnet Nordland 6 og 7. Jeg skal vokte hver dag for at senteret ikke skal bli et arnested i Lofoten og Vesterålen for klimaromantikere

Og riktignok stod han på kaia i Svolvær. Freiberg gjentok uttrykket i et annet intervju med Vesterålen Online:

«Selvsagt skal en olje- og miljøvernbase her være i befatning med verktøy som gjør at vi kan drive med petroleumsvirksomhet også utenfor våre områder. For meg har dette helt klart vært en bit av prosjektet, sier Freiberg. – Jeg skal stå på hver dag for at dette senteret ikke skal bli et arnested for klimaromantikere.»

Utspillene kom altså som bidrag til LoVeSe-debatten. Men selv når vi tar konteksten med i betraktning, blir ikke Freibergs svar til NRK mer gjennomsiktig. For det finnes en lang rekke organisasjoner som ikke deler Freibergs syn på – eller engasjement for – oljeboring.

Det er nemlig ikke bare «en del av miljøbevegelsen» som er imot å åpne for olje- og gassutvinning i Nordland 6 og 7. Partiene Venstre, KrF, SV, Senterpartiet og Rødt er også imot. Venstre-leder Trine Skei Grande har for eksempel sagt: «Utvinning av olje og gass i Lofoten kommer aldri til å skje».

Freibergs uttrykk «klimaromantikere» var neppe en henvisning til partier og andre som er imot oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Da er det er mer nærliggende å tro at uttrykket ble brukt som en nedsettende «beskrivelse av en del av miljøbevegelsen».

Spørsmålet er i så fall hvorfor Freiberg mener at miljøbevegelsen har et romantisk eller virkelighetsfjernt forhold til klima.

Et mulig svar finner vi i Freibergs holdning til klimaendringer. En journalist fra Dagsavisen (18.05.13) spurte ham direkte «[t]ror du klimaendringene er menneskeskapt, Freiberg?». Freibergs svar er spøkefullt, men avslørende: «Skal vi gå ut og ta bildene … hahaha». Journalisten ber om et tydelig ja eller nei, men Freiberg lander i stedet på at «[j]eg er usikker».

Når Svaar stiller samme spørsmål i NRK-intervjuet gir oljeministeren et grumsete svar:

«Nå er det en stund siden 2013, og jeg tror det finnes naturlige variasjoner i forhold til klima, og så tror jeg at vår tilstedeværelse på kloden – på denne jorden – også gir avtrykk i form av det du spør om.»

Senere på Dagsnytt Atten har Freiberg valgt en annen strategi. Der sier han kort og konsist «ja» når Aas spør om klimaendringene er menneskeskapte.

Uavhengig av hva Freiberg mener om menneskeskapte klimaendringer, så mener han at eventuelle miljøutfordringer ikke bør sette en stopper for videre  oljeboring.

I et debattinnlegg i Rana Blad (21.08.13) – skrevet sammen med partifellene Kenneth Svendsen og Jan Arild Ellingsen – tar Freiberg et oppgjør med «vernehysteriet» til miljøbevegelsen. Ifølge forfatterne er ikke en «eventuell petroleumsaktivitet den største trusselen», men «aktivister som bruker Lofoten og Vesterålen som kulisse for sin egen eksistens». I et annet innlegg under valgkampen slår Freiberg også fast at det er «håpløst…å tro at vi frelser verden ved å ikke høste av våre petroleumsressurser».

Freibergs formuleringer kan tyde på at «klimaromantikere» refererte til miljøbevegelsen, fordi de tror at vern av Lofoten og Vesterålen er fornuftige tiltak for å begrense klimaendringer. Dette er altså den virkelighetsfjerne eller «romantiske» forestillingen han sikter til.

Til syvende og sist har vi likevel ikke fått noe svar fra Freiberg om hva han egentlig la i uttrykket «klimaromantikere». Vi vet heller ikke om oljeministeren bevisst unngikk å oppklare begrepet, eller om han simpelthen selv ikke vet hva han mente.

Oppsummering: Med mindre uttrykket bare var et sleivspark, skylder Freiberg oss fortsatt et svar på hva han mente med «klimaromantikere». En begrepsavklaring ville vært verdifull, ikke minst fordi den kan fortelle oss noe om hva oljeministeren mener om klimapolitikk.

Foto: Skjermdump fra NRK.no.

Publisert: 21:40 17.10.2018