Siv Jensens forklaringsproblem

Politikere vil naturligvis ta æren for gode resultater. Regjeringen har gjentatte ganger hevdet at deres politikk virker: arbeidsledigheten går ned og sysselsettingen er på vei opp.

15. mai la regjeringen frem revidert nasjonalbudsjett for 2018. Finansminister Siv Jensen møtte i Politisk Kvarter for å snakke om regjeringens politikk. Der fikk hun følgende spørsmål fra NRKs Bjørn Myklebust: «[H]va betyr mest for norsk økonomi og arbeidsplasser: oljepris eller om det er du eller Jonas Gahr Støre som sitter i regjering?»

Jensen starter med å konstatere at «[d]et er mange ting som betyr noe for norsk økonomi», ikke minst oljeprisen, men at det likevel «spiller … en rolle hva slags politikk du iverksetter for å komme raskt gjennom krisen». Hun viser blant annet til regjeringens tiltakspakke mot ledighet.

Om forskjellen mellom Arbeiderpartiet og regjeringen sier Jensen videre at den blant annet handler om «synet på enkeltmennesket og synet på skatt»:

«Arbeiderpartiet gikk til valg på å skjerpe skattene med mange milliarder kroner. Vi har redusert skattetrykket med 24 milliarder kroner, fordi vi vet at det legger til rette for mer investeringer, flere arbeidsplasser, at folk klarer seg bedre selv.»

Myklebust stiller deretter et oppfølgingsspørsmål som han blir tvunget til å gjenta tre ganger i de neste minuttene: «Du påstår at skattelette har ledet til flere jobber. Kan du dokumentere det?»

Jensens første svar er at dette har hun ikke påstått:

«Nei, jeg sier at lavere skatt generelt er et godt virkemiddel. Det er et godt virkemiddel for deg og meg, fordi vi får beholde mer av vår egen inntekt, og det er mange familier med lav og middels inntekt som nok foretrekker å bruke egne penger på seg selv enn at staten skal konfiskere de for å bruke de for dem.»

Men Myklebust minner Jensen på at hun i sin tale til Frps landsmøte (27.04) sa at «[d]et skapes flere jobber og investeres mer fordi vi setter ned skatter og avgifter for bedriftene». Han spør på ny om hun kan dokumentere påstanden. Denne gangen sier Jensen blant annet:

«Det er jo bare å se på hvordan norsk økonomi har utviklet seg. Vi har altså redusert skattetrykket med 24 milliarder kroner, og nå går det bra. Veksten er kommet over trend, ledigheten går ned, sysselsettingen går opp, til og med sysselsettingsdelen går opp. Det er jo et tegn på at summen av de virkemidlene har tatt i bruk virker.»

Dette er et skrøpelig argument. La oss litt nærmere på strukturen. Jensens premisser er følgende:

P1: «[Regjeringen] har altså redusert skattetrykket med 24 milliarder kroner».

P2: «Veksten er kommet over trend, ledigheten går ned, sysselsettingen går opp, til og med sysselsettingsdelen går opp.»

Både P1 og P2 er etterprøvbare påstander om regjeringens politikk og norsk økonomi, men vi ønsker ikke å ta stilling til om de stemmer. Det som er avgjørende for vår del er at premissene ikke er tilstrekkelige til å etablere konklusjonen:

K: «Det skapes flere jobber og investeres mer fordi [regjeringen] setter ned skatter og avgifter for bedriftene».

For det første er ikke arbeidsledighets- og sysselsettingstallene nødvendigvis en god indikasjon på jobbskaping.

Argumentet er i tillegg et eksempel på en slutningsfeil om årsakssammenhenger: post hoc ergo propter hoc. Feilen kjennetegnes av at man slutter seg til at det finnes en årsakssammenheng mellom to begivenheter, fordi den ene ble etterfulgt av den andre.

Alt Jensens premisser forteller oss er at reduksjonen i skattetrykket (P1) kom forut for veksten i arbeidsplasser (P2) . Det betyr imidlertid ikke at veksten er et resultat av regjeringens politikk. For som Myklebust påpeker kan det ha vært mange andre forklaringer på veksten.

Husk at Myklebust innledningsvis nettopp spurte om det er regjeringens politikk eller andre faktorer (f eks oljepris) som er viktigst for norsk økonomi. Mer konkret er da spørsmålet om den positive utviklingen i for eksempel sysselsetting er et resultat av regjeringens politikk, eller om den i all hovedsak skyldes andre forhold.

Det nærmeste Jensen kommer et svar på spørsmålet er når hun påstår at:

P3: «[H]vis bedriftene går bra, går med overskudd, så vil de naturlig nok reinvestere de pengene i å utvikle bedriften, skape flere arbeidsplasser».

Problemet er at det er nettopp dette Myklebust ønsker at hun skal dokumentere. Stemmer det at overskudd som skyldes skattelette faktisk leder til nye arbeidsplasser?

Rimeligvis synes ikke Myklebust at spørsmålet er besvart, så han stiller spørsmålet en tredje gang. Jensens ripost er avslørende:

«Nå høres jo du ut som en norsk opposisjonspolitiker som ikke er glad i skattereduksjoner.»

Jensen forsøker seg på en avledningsmanøver. Hun sammenligner journalisten med en opposisjonspolitiker for å underminere spørsmålets legitimitet. Det er en klassisk «ad hominem»-argumentasjon. Heldigvis biter ikke Myklebust på agnet, og etterspør istedet dokumentasjon for fjerde gang.

Jensen svarer igjen:

«Jeg kan vise til resultatene av den samlede politikken som regjeringen har ført siden vi inntok regjeringskontorene. Det er bare å se på hvor raskt vi kom oss igjennom oljeprisfallet i 2014. Det er jo fordi summen av politikk har vært vellykket.»

Nok en gang foreslår Jensen at veksten i norsk økonomi er at argument for konklusjonen. Men at det er vekst i norsk økonomi, eller i antall arbeidsplasser spesielt, viser altså ikke at regjeringens politikk har forårsaket veksten. Og det er det sistnevnte Myklebust spør om.

Samme dag som intervjuet gikk 1700 NRK-ansatte ut i streik. Da er det beleilig at Myklebust fikk vist verdien av journalister som ikke lar seg avspore. Det er avgjørende for en oppklarende debatt at vi ikke godtar unnvikelser og avledningsmanøvre fra politikere.

Selv når spørsmålet må stilles flere ganger.

Oppsummering: Til tross for gjentatte spørsmål forklarer Jensen aldri hvorfor hun mener regjeringens skattepolitikk har ledet til flere jobber. Svaret hun gir Myklebust bærer preg av en feilaktig årsaksslutning.

 

Foto: Skjermdump NRK.no

Publisert: 11:52 06.09.2018