Etterretningssjefens logiske bomskudd

NRK skrev 1. mars at Etterretningstjenesten samler inn «data om norske borgere» fra en lyttestasjon ved den nedlagte militærleiren på Eggemoen. Saken er ifølge NRK blant annet basert på topphemmelige dokumenter som ble gjort tilgjengelig av NSA-varsleren Edward Snowden. NRK har fått tilgang på dokumentene gjennom et samarbeid med The Intercept.

Samme dag skrev Jon Wessel-Aas, advokat i Bing Hodneland, en krass kritikk av praksisen:

Dette er et eklatant, systematisk og bevisst brudd på Grunnlovens bestemmelser om vern av vår kommunikasjonsfrihet […]

Ifølge ham er det et minstekrav for datainnsamlingen og -behandlingen at det finnes «en klar lovhjemmel» som regulerer «de nærmere vilkårene for når og for hvilke formål slik overvåkning kan skje». Videre skal «bruken av en slik lovhjemmel … være underlagt kontroll av en domstol eller en tilsvarende uavhengig judisiell instans».

Betingelsene for lovhjemmelen utleder Wessel-Aas fra avgjørelser i Høyesterett og Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). I en lengre versjon av teksten gir han også mer detaljert gjennomgang av avgjørelsene.

Poenget er at siden Norge ikke har en lovhjemmel som oppfyller betingelsene, så er det grunn til å tro at etterretningsvirksomheten er ulovlig.

Vurderingen støttes av andre eksperter. Fagdirektør ved NIM, Anine Kierulf, sier at E-loven «tilfredsstiller ikke kravene for lovhjemmel for denne typen overvåkning». Direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, stemmer i med at E-tjenesten «har ikke klare nok hjemler», mens professor Erling Johannes Husabø skriver i en rapport til Stortinget (Vedl. 4, dok.16, 2015-16) at det er «tvilsomt om dagens hjemmelsgrunnlag for E-tjenesten tilfredsstiller de kravene som nå stilles etter EMK».

Vi skal imidlertid ikke ta stilling til hvorvidt datainnsamlingen er lovlig, men heller se på svaret fra Generalløytnant Morten Haga Lunde, sjef for E-tjenesten. Der skriver han: «Denne alvorlige og feilaktige påstanden kan ikke bli stående uimotsagt».

E-sjefens tilsvar er et logisk bomskudd. Argumentasjonen er et eksempel på en relevans-feilslutning (ignoratio elenchi). Selv om innlegget generelt forsvarer E-tjenestens virksomhet, så er det ingen av innvendingene som direkte imøtegår kritikken. Dermed forblir Wessel-Aas sin konklusjon i realiteten uimotsagt.

Haga Lunde begynner innlegget med å hevde at E-tjenesten «har en klar lovhjemmel for å innhente slik informasjon». Han presiserer til NRK at de har «en hjemmel i paragraf 3 i E-loven som gir oss mulighet til å samle inn metadata og til å operere innenfor det vi kaller kommunikasjonsetterretning i luftsnittet».

Den første innvendingen er altså følgende:

(1) Datainnsamlingen har hjemmel i lov om etterretningstjenesten, jf. §§ 3 og 4.

Kort fortalt sier § 3 hvilke lovpålagte oppgaver E-tjenesten har, mens § 4 sier at E-tjenesten ikke kan «innhente informasjon» om norske personer på norsk territorium, med mindre de har direkte tilknytning til ivaretakelsen av de lovpålagte oppgavene. (Se også e-instruksen for utfyllende bestemmelser.)

Dette er Wessel-Aas selvfølgelig klar over. Hans påstand er nettopp at E-loven ikke tilfredsstiller de ovennevnte betingelsene som er nødvendige for at den kan kan brukes til å hjemle E-tjenestens datainnsamling. For §§ 3 og 4 sier ikke noe konkret om metodene som kan tas i bruk, hvilken informasjon som kan samles inn, og hvordan informasjonen skal oppbevares.

Så når Haga Lunde henviser til E-loven er det derfor irrelevant for den lovhjemmelen Wessel-Aas etterspør.

Haga Lundes neste innvending er at utvalget som fører kontroll av E-tjenesten ikke har funnet datainnsamlingen kritikkverdig. «EOS-utvalget har kontrollert satellittetterretningen siden oppstarten i 2000, og har ikke på noe tidspunkt kritisert tjenestens praksis».

(2) EOS-utvalget har ikke kritisert datainnsamlingen.

Innvendingen antar at hvis datainnsamlingen var ulovlig, så hadde utvalget rettet kritikk mot praksisen. Haga Lunde tar dermed fraværet av kritikk til inntekt for at datainnsamlingen er lovlig.

Men (2) bommer også på Wessel-Aas’ argument. For det første så følger det ikke fra utvalgets manglende kritikk at datainnsamlingen er lovlig. For det andre måtte Haga Lunde i så fall ha vist til vurderinger utvalget har gjort som direkte imøtegår Wessel-Aas sitt juridiske argument.

I stedet svekkes innvendingen ytterligere av at utvalgets leder, Eldbjørg Løwer, har sagt at de er usikre på om datainnsamlingen faktisk er lovlig. I et intervju med Dagbladet forteller hun at:

Vi har ikke kunnet rette kritikk fordi vi har vært usikre på om dette er innenfor loven, det er derfor vi reiser spørsmålet. Men vi er uenige med E-tjenesten i dette…

I en særskilt melding til Stortinget (2016) skriver også utvalget at:

Utvalget mener E-tjenestens søk i lagrede metadata knyttet til norske rettsubjekter i Norges selektorer, for utenlandsetterretningsmessige formål, står i et problematisk forhold til e-loven § 4. E-tjenesten har en annen vurdering av søkenes rettslige stilling enn utvalget.

Grunnen til at utvalget ikke hevder at datainnsamlingen er ulovlig er altså fordi de er mener det rettslige grunnlaget er for uklart. Dette gjentar Løwer til NRK: «[u]tvalget kan ikke fremme kritikk mot tjenestene eller «frikjenne» dem på et uklart lovgrunnlag». Så utvalget verken benekter eller bekrefter at innsamlingen er lovlig, men anbefaler at det rettslige grunnlaget for E-tjenestens praksis blir underlagt Stortingets behandling på nytt.

Haga Lunde er naturligvis kjent med utvalgets vurdering. Han «oppfatter at EOS-utvalget er usikre», men sier samtidig at «[s]elvfølgelig er jeg trygg på at det er innenfor loven». Denne konklusjonen deler altså ikke utvalget. At utvalget velger å ikke kritisere E-tjenesten gir dermed ikke belegg for påstanden om at datainnsamlingen er lovlig.

Haga Lundes tredje innvending treffer heller ikke. «Det finnes ingen gode og mindre inngripende alternativer», skriver han, og konkluderer med at det i praksis «ikke lenger vil være mulig å drive utenlandsetterretningstjeneste i Norge» uten datainnsamlingen.

(3) Datainnsamlingen er uunværlig for E-tjenestens arbeid.

Men også innvendingen (3) er forenlig med at datainnsamlingen er ulovlig. Selv om datainnsamlingen skulle vært uunværlig for E-tjenestens ønskede virksomhet, innebærer det ikke at innsamlingen er lovlig.

I stedet kan man tenke seg at Haga Lundes påstand (3) støtter en annen konklusjon, nemlig at datainnsamlingen bør være lovlig. Men det er fullt mulig å være enig i en slik rettspolitisk konklusjon, og dermed støtte en lovendring, samtidig som man fastholder at dagens praksis er ulovlig.

Det finnes faktisk bare ett punkt i teksten hvor Haga Lunde kommer inn på noe som direkte angår Wessel-Aas’ argument. Det er påstanden om at E-tjenestens «praksis tilfredsstiller de hovedprinsipper som Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD) har oppstilt for å gjøre inngrep i personvernet og kommunikasjonsfriheten».

Det er påfallende at det ikke føres noe argument for påstanden.

Oppsummering: Den logiske bristen som preger Haga Lundes svar er en såkalt relevans-feilslutning. Innvendingene vi får presentert er myntet på andre påstander enn de Wessel-Aas sitt argument beror på. Dermed blir forsøket på å tilbakevise kritikken lite treffsikkert.

Foto: Skjermdump fra NRK.no.

Publisert: 20:11 27.03.2018