Arne Nævras skråplansargumentasjon

Regjeringen ønsker å flytte ansvaret for forvaltningen av høstbare viltressurser fra Miljødepartementet til Landbruksdepartementet. Arne Nævra (SV) beskriver endringen som «dramatisk» og «tragisk». Vi går igjennom ett av argumentene han bruker mot forslaget.

I en pressemelding (17.01.18) fra regjeringen står det:

Ansvaret for forvaltningen av høstbare viltressurser (som f.eks elg, hjort og rådyr) overføres fra Klima- og miljødepartementet til Landbruks- og matdepartementet, og statsråd Jon Georg Dale overtar ansvaret for dette fagfeltet i Klima- og miljødepartementet i overgangsperioden.

Arne Nævra (SV) mener dette er «en dramatisk, og tragisk, endring» (NRK.no 04.02.18). Innlegget nevner flere grunner for hvorfor forslaget bør forkastes:

  1. Det er uklart hva som teller som «høstbare viltressurser».
  2. Det vil sannsynligvis brukes i et «forsøk å markere et slags eierskap til viltet».
  3. Det kan lede til konflikt med «moderne internasjonale forvaltningsregimer tuftet på økologisk helhetsforståelse av naturen».
  4. Det er «trolig også i strid med Viltloven [§4]».

(2), (3) og (4) påstås å være uheldige konsekvenser av forslaget. Spørsmålet er da hvorvidt disse premissene er sanne, noe politikere, jurister og eksperter bør vurdere. Vi ønsker heller å fokusere på hvorfor Nævra mener (1) er relevant. Konteksten er som følger:

Det er mange spørsmål som står igjen etter denne endringen. Hvordan definerer regjeringen høstbare viltressurser? Det står oppført eksempler som elg og rådyr. Kanskje vil det også gjelde skogshøns? Og hva med gaupa? Kanskje ikke en «viltressurs»? Men den kan jaktes på. Rent komisk kan det bli om nære arter som den rødlistete dobbeltbekkasin kan ligge under miljøminister Ola Elvestuen (V), mens enkeltbekkasin, som det drives jakt på noen steder, kan ligge under landbruksminister Jon Georg Dale (Frp).

For å forstå argumentasjonen er det nyttig å først introdusere et begrep: skråplansargument (eng: slippery slope argument). Et skråplansargument har som premiss at hvis en bestemt hendelse finner sted, så vil andre relaterte hendelser følge på. Dette vil til slutt lede til uheldige konsekvenser. Så selv om den første hendelsen ikke trenger å være alvorlig i seg selv, bør den unngås. Den forenklede argument-formen er:

Hvis X, så vil det gjennom en serie steg lede til Y.
Y bør ikke skje.
Derfor, X bør ikke skje.

Hovedtanken er at hvis du først tar ett steg ut på skråplanet, så kommer du til å skli nedover, og til slutt faller du utfor.

Skråplansargumentasjon er ikke nødvendigvis en feilslutning. Men argumentasjonen avhenger av bakenforliggende premisser, og da spesielt at noe forklarer hvorfor én bestemt hendelse angivelig leder til en annen.

Her er et eksempel. Per jukset på eksamensoppgaven. Han blir kalt inn til en samtale med foreleseren Lise. Per innrømmer å ha jukset, men spør om Lise kan gjøre et unntak for ham denne gangen. Lise sier: «Nei, det kan jeg ikke. Hvis jeg lar deg slippe unna med juks, så må jeg gjøre det samme for nestemann.» Lise har gitt et skråplansargument.

Hvis jeg lar deg jukse så må jeg la neste student jukse.
Jeg kan ikke la alle studenter jukse.
Derfor, jeg kan ikke la deg jukse.

Er dette et godt argument? Det avhenger av hvorfor det å la Per jukse leder til at andre må også få lov til å jukse. Hvis grunnen er at Lise er forpliktet til regelen «alle studenter må behandles på samme måte» så er det ikke en feilslutning. Men merk at uten en premiss av denne typen så har Lise ingen grunn for måtte la andre studenter jukse hvis hun lar Per slippe unna med det.

La oss nå gå tilbake til Nævras innlegg. Litt forenklet gir han følgende skråplansargument:

Hvis landbruksdepartementet får ansvar for elg og rådyr, så kan det til slutt få ansvar for alle dyr det jaktes på.
Landbruksdepartementet bør ikke ha ansvar for alle dyr det jaktes på.
Derfor, landbruksdepartementet bør ikke få ansvar for elg og rådyr

I motsetning til  eksempelet over er det her ingen tydelig regel som tar oss fra elg og rådyr til andre dyr som skoghøns, gaupe og enkeltbekkasin. Bakgrunnspremissen Nævra beror på er nemlig (1). «Høstbar viltressurs» er et vagt uttrykk. Uten klare grenser sklir man fra én dyreart til en annen, inntil alt som jaktes på kan tilsynelatende telle som en høstbar viltressurs.

Det er to ting som gjør dette til et dårlig argument:

(i) vagheten til «høstbar viltressurs» støtter ikke den første premissen, og

(ii) argumentet avhenger av en uvelvillig tolkning.

Vage uttrykk har grensetilfeller. Det vil si at det finnes tilfeller som verken kan klassifiseres som å klart falle innenfor eller utenfor. Vaghet er også et helt vanlig fenomen. «Høy», «rød», «gammel», «varm», «fattig», «menneske» og «kunst» er alle vage uttrykk. Problemet er at vaghet kan utnyttes i skråplansargumenter for å nå absurde konklusjoner.

Forestill deg at regjeringen la fram forslaget: «kjøp og salg av kunst skal ikke skattlegges». Hvordan avgjør man hva som skal telle som «kunst»? Du kunne med enkelhet laget et skråplannsargument tilsvarende Nævras. Hvis du starter med Rembrandts «Nattevakten» som et eksempel på kunst, så kan du gjennom en serie små steg ende med at Donald Duck tegneserier eller pornografi bør telle som kunst.

Dette er bare et eksempel på hvorfor skråplansargumenter bør unngå å hvile på vaghet. Når vi lager retningslinjer og lover er vaghet uunngåelig. Grensene må trekkes med avgjørelser, ofte uten en regel eller et prinsipp i bakhånd. Hvor kontroversielle slike avgjørelser blir avhenger av hvor vage uttrykkene er.

Det tar oss til spørsmålet, hvor uklart er det egentlig hva regjeringen mener med «høstbar viltressurs»? Eksemplene de gir er elg, hjort og rådyr. Med et slikt restriktivt utvalg (bare store hjortedyr) så er det urimelig å tolke uttrykket slik at det inkluderer gaupe og skoghøns. Skulle regjeringen, imot formodning, bruke «høstbar viltressurs» i en vid forstand i ettertid så har de gitt villedende eksempler. Selv om det kan være fristende for motstandere å ikke tolke meldingen med velvillighet, så bør det etterstrebes. Og når vi legger en velvillig tolkning til grunn, så er den første premissen i argumentet impausibel.

Foto: Faksimile, NRK.no

Publisert: 08:06 12.02.2018 - Sist oppdatert: 08:22 12.02.2018