Regjeringen har bestemt seg for å avvikle pelsdyrnæringen, til tross for at både Høyre og Frp i fjor stemte for å bevare den. På Dagsnytt 18 (15.01.18) forsvarte landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) beslutningen, mens Pelsdyralslagets kommunikasjonsdirektør Guri Wormdahl anklaget regjeringen for å foreta en uforsvarlig kuvending. Vi går igjennom uttalelsene deres.
Landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) åpnet med en redegjørelse:
Dette er åpenbart en vanskelig beslutning for Frp å være med på, men det er slik i en regjeringsforhandling at man må gi og ta… Vi la fram en en stortingsmelding i fjor, det vi prøvde å få til var å danne et bredt grunnlag for en bærekraftig utvikling av pelsdyrnæringen. Det viste seg å få flertall da. Men, til tross for betydelig motstand også på det tidspunktet, jeg har satt i gang et arbeid fordi dyrevelferden i pelsdyrholdet har vært for dårlig og regelverket har vært for svakt.
Det er tre forskjellige ting som kommuniseres. Det første er at Frp ønsker helst å ikke avvikle pelsdyrnæringen. Den endelige beslutningen kommer som følge av et kompromiss inngått for å få Venstre med i regjering. Dale har ved andre anledninger beskrevet avviklingen som «det største tapet Frp gikk på under regjeringsforhandlingene». (VG 15.01.18) Frp skal til gjengjeld ha fått «gjennomslag for en stram innvandringspolitikk, flere politi i gatene og bedre eldreomsorg».
Det andre som kommuniseres er at Frp har forsøkt å danne politisk enighet omkring en «bærekraftig utvikling» av pelsdyrnæringen. Her henviser Dale til stortingsmelding nr. 8 (2016-2017) (publisert 04.11.16), som ble lagt til grunn for stortingets 2017 vedtak om å fortsette med pelsdyroppdrett. Meldingen inneholder flere bekymringer angående dyrevelferden på pelsdyrgårdene. Sentralt i denne diskusjonen er dyrevelferdsloven §22 som sier: «Dyr skal bare holdes hvis de kan tilpasse seg holdet på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.» Så selv om landbruksdepartementet anbefalte på det tidspunktet å bevare pelsdyrnæringen, så var det med betingelsen om at dyrevelferden ble forbedret.
Det tredje som Dale sier er at pelsdyrnæringen ikke har forsørget dyrenes velferd på en tilfredsstillende måte. Han vedkjenner at det har forekommet «for mange tilfeller med for dårlig dyrevelferd». Vi blir også fortalt at «de forsøkene vi har hatt på å følge opp den stortingsmeldingen også har møtt motstand av Pelsdyralslaget».
Det tredje poenget er i konflikt med de to første. NRKs Sigrid Sollund utfordret derfor Dale med at «nå argumenterer du både for og imot å legge ned næringen». Dale benektet dette, men innrømmet at «det er en utfordring her».
Det er mer enn en «utfordring» tilstede i argumentasjonen.
Det er ikke første gang pelsdyrnæringen har blitt bedt om å bedre forholdene på gårdene. Bondevik II regjeringens stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd ga næringen en ti års frist på å iverksette tiltak som ville sørge for at dyrenes interesser ble ivaretatt på en betraktelig bedre måte. Femten år senere kom nok et nytt ultimatum, denne gangen fra Dale selv. Under en debatt i Sortinget (10.01.17) sa han det følgende:
Jeg tror alle aktører i dette er tjent med at vi er ryddige i vår argumentasjon. Det stortingsflertallet sikret i dag er mulighet for å drive en næring i Norge…men med en klar forutsetning og klar forventning om at dyrevelferden skal være tilstrekkelig god…Mange veterinærer mener at dyrevelferden allerede er tilstrekkelig god. Det mener ikke jeg…Vi kan ikke se skadeomfang slik vi har sett i enkelttilfeller i tiden bak oss, i tiden fremover. På det har jeg lyst til å være helt klar til slutt, president. For det handler om pelsdyrnæringens egen troverdighet… Det er ingen slingringsmonn for pelsdyrnæringen å ikke nå skjønne alvoret.
Dale understreker her poenget om at pelsdyrnæringens legitimitet er avhengig av at den både er bærekraftig og sikrer dyrenes velferd på en tilfredsstillende måte. Hvis vi antar at Dales uttalelser er uttrykk for Frps posisjon, kan den oppsummeres med fire påstander:
- Pelsdyrnæringen bør helst ikke avvikles.
- Beslutningen om å avvikle pelsdyrnæringen er «det største tapet Frp gikk på under regjeringsforhandlingene».
- Pelsdyrnæringen bør fortsette bare hvis den sikrer tilstrekkelig god dyrevelferd.
- Pelsdyrnæringen har ikke sikret tilstrekkelig god dyrevelferd.
Denne posisjonen er vanskelig å forsvare. Hvis man mener at pelsdyrnæringens legitimitet er avhengig av at dyrenes interesser er ivaretatt, samtidig som at man mener de ikke er det, så er det merkelig at man fortsatt ønsker å videreføre næringen. Det kan argumenteres med at man mener dyrenes vilkår vil i nær fremtid forbedres. Mot dette må man ta i betraktning at pelsdyrnæringen skal ha jobbet imot tidligere forsøk på å forbedre dyrevelferden. Hvor mange ultimatum kan politikerne komme med og fortsatt fremstå som troverdige? Gitt den svake argumentasjonen kan man også lure på hvor stort tap dette egentlig er for Frp.
Guri Wormdahl, kommunikasjonssjef for Norges Pelsdyralslag, var også i studio. Med en sympatisk statsråd tilstede var dette en god anledning for pelsdyrnæringen å legge fram sin sak. Hun valgte heller å komme med lett gjennomskuelige retoriske virkemidler og anklager mot regjeringen.
Wormdahl fortalte først at pelsdyrnæringen «fikk et sjokk» da de hørte om beslutningen. Dette ble fulgt opp med en dunkel spådom: «Nå blir det mørkt i mange vinduer rundt omkring i Distrikts-Norge, uten tvil.» Regjeringen har lovet betydelig bistand i omorganisering av distriktsnæringen, men Wormdahl avviste dette med kommentaren:
Hvis vi skal settes til å lage kortreiste trolldeigsfigurer som skal henges på låveveggene for at en eller annen turist skal raske det med seg i forbifarta, så er ikke det nok som et inntektsgrunnlag for de familiene det gjelder… Så her er man i ferd med å sende en regning til NAV for veldig mange pelsdyrfarmer.
Regjeringens avgjørelse ble også beskrevet som «graverende, og jeg vet ikke om det finnes tilsvarende eksempler i Norsk historie». Å stemme for å legge ned pelsdyrnæringen skal visstnok være å «foreta en kuvending som savner sidestykke i etterkrigshistorien, altså. Det kan vi vel ikke være i tvil om».
Det kan man fint tvile på. Det er sant at Frp og Høyre har endret standpunkt, men det burde ikke komme som noe sjokk. For det første har pelsdyrnæringen i lang tid vært under stadig økende press fra politikere, veterinærer og dyrevelferdsorganisasjoner. Det var med et knapt flertall at pelsdyrnæringen fikk fortsette etter stortingsvedtaket i 2017. For det andre, forut for avstemningen vurderte landbruksdepartementet mulighetene for å legge ned pelsdyrnæringen. I stortingsmeldingen om pelsdyrhold fra 2016 ble det derfor skissert en strategi for avvikling i tilfelle dette skulle bli nødvendig. Når Pelsdyralslaget i tillegg skal ha jobbet imot politikerne, kan det neppe komme som noen overraskelse at Frp og Høyre velger å ikke komme dem til unnsetning.
Det bidrar ikke til en god debatt at næringens talsperson tyr til dramatiserende retorikk istedenfor å diskutere de reelle bekymringene som finnes omkring pelsdyroppdrett. Men det er heller ikke tillitsvekkende at landbruksministeren forsvarer en næring som bryter de betingelsene han selv mener er nødvendige for å drive pelsdyroppdrett.
Foto: Skjermdump NRK, Dagsnytt 18