«I don’t think anything that is natural can be bad for you», sa Gwyneth Paltrow til British Cosmopolitan. Paltrow er ikke bare en rollefigur for en all-natural lifestyle, men også eieren av det passende livsstilsmerke-selskapet Goop. Til tross for at faktasjekkere til stadighet påpeker hvordan Goop feilaktig beskriver effekten av produktene sine, lar kundene seg overbevise av ideen om den «naturlige» livsstilen.
Feilslutningen som begås kalles «appell til naturen» (argumentum ad naturam). Dette er argumenter som konkluderer med at noe er bra, fordi det er naturlig, eller at noe er dårlig, fordi det er unaturlig. To ting som karakteriserer denne feilslutningen er (i) at «naturlig» er flertydig, og (ii) at «X er naturlig» fremstilles som en faktuell påstand, mens den egentlig er normativt ladet.
Paltrow er et lett gjennomskuelig eksempel. Det er selvfølgelig ikke sant at alt som er «naturlig» er helsefrembringende. Sokrates døde av å drikke skarntydesaft, fra en naturlig voksende giftplante. Fluesopp, borrelia, HIV og tarmtott-betennelser er bare noen andre eksempler.
Det er heller ikke sant at «naturlige» helseprodukter og «naturmedisin» er bedre enn de «unaturlige» alternativene vi har utviklet gjennom medisinsk forskning. Eksperter og helsemyndigheter forsøker å holde oss informert om dette, men de kjemper mot en motstandsdyktig feilslutning.
«Appell til naturen»-argumenter forekommer også hyppig i debatter om seksualitet, familieliv, kjønnsroller og adopsjonsrettigheter. I 2006 holdt Naturhistorisk Museum (UiO) utstillingen Mot naturens orden? om homoseksualitet i dyreriket. Dette er nå et velkjent fenomen. Til tross er det ikke uvanlig at homofili beskrives som «unaturlig».
Hva betyr et slikt utsagn?
Noen ganger ser det ut til å bety at homofili er i konflikt med naturens lover. Dette var i tankene til den amerikanske politikeren Roy Moore da han beskrev homofili som «a crime against nature and a violation of the laws of nature’s God upon which the nation and our laws are predicated» (fra boken So Help Me God).
Andre ganger ser det ut til å ha noe med biologi å gjøre, som da Vidar Kleppe sa til Dagbladet (25.01.99): «At homofili skulle være den største folkesykdommen i Norge, mener jeg ikke. Men den legningen der er overhodet ikke naturlig.» Den mest velvillige tolkningen er at homofili påstås å være i konflikt med en eller annen biologisk funksjon.
Det er ikke tilfeldig at slike utsagn er forvirrende. Som nevnt, «naturlig» er flertydig. Det har ingen kontekstuavhengig og absolutt definisjon. Det kan, eksempelvis, brukes til å si at noe er instinktivt, at noe er en evolusjonær adapsjon, at noe forekommer i naturen uten menneskelig påvirkning, eller simpelthen bare at noe er et vanlig forekommende fenomen.
Louis Gohmert, en annen amerikansk politiker, er et godt eksempel på hvor forvirret man kan bli omkring hva som skal telle som «naturlig». Han forsøkte (uironisk) å bevise at homofile parforhold er unaturlig med følgende tankeeksperiment:
«I think we could do a study. We are good at funding studies. We could take four heterosexual couples, married, and put them on an island where they have everything they need to sustain life. Then take four all-male couples and put them on an island with all they need to sustain life, take four couples of women, married, and put them on an island, and let’s come back in 100 to 200 years and see which one nature says is the preferred marriage. Which one still is doing great and doing well. And I think we’ll have our answer.»
Kleppe, Moore og Gohmert er egentlig ute etter er å beskrive homofili på en måte som kan begrunne påstanden at homofili er umoralsk, eller forklare hvorfor homofile bør nektes visse rettigheter. Som Vincent Twomey formulerte argumentet, «Marriage between a man and a woman was what God intended to make us happy. Anything that deviates from nature, from the norm, cannot be good in the long-run.»
Vi gjennomskuer feilslutningen når vi innser at det er moralsk irrelevant hvorvidt homofili er «unaturlig» (for eksempel, hvorvidt det er uvanlig, eller hvorvidt det har vært evolusjonært seleksjonspress mot en eksklusiv seksuell interesse i samme kjønn). Når «naturlig» og «unaturlig» brukes i etiske eller politiske sammenhenger er det som regel uten noen klar idé om deskriptivt innhold. Det er mer et uttrykk for talerens holdninger.
Et tredje eksempel finner vi i debatten om vegetarianisme: det er moralsk akseptabelt å spise kjøtt, fordi mennesker er naturlige kjøttspisere. Andreas Viestad er et eksempel på dette når han sier til Dagbladet (23.01.15) «[l]ik det eller ikke: Menneskenes liv har for en stor del vært bygd på kjøtt. Vi er rovdyr som spiser musklene og fettet til andre levende vesener som vi har drept.»
Hvis man tror at det er moralsk akseptabelt å spise kjøtt fordi kjøttspising har vært en del av vår evolusjonære historie har man blitt offer for appell til naturen. Det er like rasjonelt feilaktig som å konkludere at det er moralsk akseptabelt å utøve vold mot andre mennesker, fordi «menneskenes liv har for en stor del vært bygd på» konflikt mellom konkurrerende grupper.
Elementære feilslutninger kan skjule seg blant mer høytsvevende argumentasjon. Derfor kan de også være vanskeligere å gjennomskue. Men, når vi klarer å identifisere en appell til naturen i argumentet, vet vi hvordan det kan tilbakevises.
Foto: Kunsthuset Kabuso. Brudeferden i Hardanger. Tidemand og Gude (1853).
