I to saker fra NRK fortelles det at «indianer» byttes ut med «amerikansk urbefolkning» (19.11.17) og «jomfruhinna» med «skjedekrans» (21.11.17). Sjefredaktør i SNL, Erik Bolstad, forsvarer endringene, men han møter motstand fra Finn-Erik Vinje, professor emeritus i nordisk språkvitenskap. Vi har logikksjekket debatten.
Erik Bolstad om endringene i Store norske leksikon
Noen uttrykk er misvisende. For eksempel, Voltaire skal ha sagt at «The Holy Roman Empire» var misvisende ettersom den politiske regionen uttrykket refererte til var verken hellig, romersk eller et keiserrike.
I en kronikk på nrk.no (20.11.17) legger Bolstad fram et argument på vegne av SNL . Han forsvarer påstanden at SNL ikke bør bruke «indianer» og «jomfruhinne» nettopp fordi de er misvisende. Bolstads argument for denne konklusjonen beror seg i hovedsak på to premisser:
P1: «Indianer» og «jomfruhinne» er misvisende uttrykk.
P2: SNL bør ikke bruke misvisende uttrykk.
Støtten Bolstad gir for P1 er forskjellige for de to uttrykkene. Angående «indianer» sier han at termen ble introdusert som et resultat av at «Kristoffer Columbus feilaktig trodde han hadde kommet til India etter å ha krysset Atlanterhavet», og angående «jomfruhinna» sier han at «jomfruhinnen ikke er en hinne, og at vi heller ikke nødvendigvis kan bedømme om noen har debutert seksuelt ved en titt på det som nå kalles skjedekrans.» Disse to påstandene er ikke bestridt.
I tillegg mener Bolstad at «indianer» er «en elendig samlebetegnelse på de mange forskjellige folkegruppene som hadde holdt til på det amerikanske kontinent i mange tusen år før europeerne ganske nylig fant veien over det store havet i vest.» Bolstad sier ikke hva som gjør «indianer» til en «elendig samlebetegnelse», men én rimelig tolkning er at han mener «indianer» er ekstensjonalt inadekvat. Det vil si at samlebetegnelsen utelater folkegrupper som tilhører den intenderte samlingen av folkegrupper som bodde på det Amerikanske kontinentet før Europeere bosatte seg.
Som støtte for P2 sier Bolstad at det er SNLs «ansvar er å beskrive verden så presist som mulig, og når verden forandrer seg, må leksikonet også forandre seg.» Det er uklart hvilke forandringer Bolstad har i tankene som skulle påvirke presisjonsgraden til «indianer» og «jomfruhinne». Om det første uttrykker sier han:
«Det korte svaret på hvorfor vi nå har gått gjennom flere hundre artikler og omdefinert «indianere» til «urbefolkning» (det gjenstår fremdeles et hundretall) er kort sagt at vi ikke lenger lever på 1950-tallet. Både språket og vår almene forståelse av verden har forandret seg, uansett hva nostalgikere som språkprofessor Finn-Erik Vinje skulle ønske.»
Dette er et svakt argument på flere måter. Først, hvorvidt Finn-Erik Vinje er en «nostalgiker» eller ikke er irrelevant. Denne type retorisk virkemidler kalles for ad hominem-argumenter. Istedenfor å diskutere motpartens argumenter, velger man å attribuere personlige, og da gjerne psykologiske, egenskaper til motparten.
Videre, Bolstad er opptatt av at verden har forandret seg siden 1950-tallet. Dette er forvirrende, fordi hans påstand om hvordan ting har endret seg de siste tiårene er heller ikke relevant for P2. Ifølge ham er uttrykkene misvisende, og det er rimelig å anta at hvis de er misvisende i dag så har de alltid vært misvisende. Det var like feil på 1950-tallet, som det er i dag, å tro at «jomfruhinna» referer til en hinne som finnes hos kvinnelige jomfruer.
Sett bort i fra disse uklarheten, så kan vi karakterisere Bolstads belegg for P2 som: SNL bør beskrive verden så presist som mulig, og bruk av misvisende uttrykk medfører upresise beskrivelser.
Et sentralt problem med Bolstads argument er at det er uklart hvorvidt han mener at det at et uttrykk er upresist er tilstrekkelig for at SNL bør slutte å bruke det. Mener Bolstad at alle misvisende uttrykk bør fjernes fra SNL? Hvis ikke, så trengs det en ekstra premiss som forklarer hvorfor «indianer» og «jomfruhinna» er misvisende på en måte som er mer betydningsfull enn, for eksempel, hvordan «revebjelle» og «øyenstikker» er misvisende.
Bak dette ligger et språkfilosofisk poeng: det er en forskjell mellom å referere i kraft av en beskrivelse og å referere mer direkte. Ta som eksempel navnet «Dartmouth» (brukes også som eksempel av filosofen Saul Kripke i boken Naming and Necessity). Som en beskrivelse peker dette ut området ved elvemunningen til elven Dart. Det var opprinnelig viktig for hvorfor den Engelske byen som passer beskrivelsen fikk navnet «Dartmouth». Samtidig, det finnes også byer i USA, Canada og Australia som har navnet «Dartmouth». Ingen av dem passer beskrivelsen, men det betyr ikke at navnene deres er misvisende på noen relevant måte. «Dartmouth» kan referere som et navn uten at det refererer i kraft av den assosierte beskrivelsen.
Bolstads argument trenger derfor å vise at «indianer» og «jomfruhinna» er forskjellig i dette henseendet. For eksempel, han kan mene at opprinnelsen til «indianer» er normativt belastet, og at «jomfruhinna» leder til at folk får feile trosoppfatninger. Men det betyr altså at Bolstad trenger et mer komplisert argument.
Finn-Erik Vinje om endringene i Store norske leksikon
I en kronikk for NRK.no tar Vinje til orde for å beholde uttrykkene «indianer» og «jomfruhinna», men i motsetning til Bolstads innlegg er det vanskelig å identifisere hans argumentasjon.
Vinje er opptatt av å karakterisere det han kaller «reformatorisk innstilte», «politiske korrekte» og «velmenende menneskene som manipulerer språket». Dette inkluderer altså Bolstad. Det som kjennetegner dem, ifølge Vinje, er en «overtro på at manipulering med ord skal forandre virkeligheten». De er opptatt av «verbal triksing og semantisk sanering».
Dette er et stråmannsargument. Bolstad har ikke påstått noe om språkets evne til å «forandre virkeligheten» eller noe som impliserer denne «overtroen». Tvert i mot, Bolstads belegg for P1 er tilsynelatende i konflikt med dette synet. Bolstad mener uttrykkene er misvisende fordi de ikke beskriver verden, slik som den er, presist nok. Vinje bommer dermed fullstendig når han kritiserer ideen om at vi kan endre virkeligheten ved å endre vår språkbruk.
Vinje ser ut til å mene at slike endringsforslag kommer fra «[s]pråkreformatorer med politisk korrekt sinnelag», og som dermed ønsker å fjerne uttrykk som kan oppfattes krenkende. Med henblikk på at SNL slutter å bruke «jomfruhinna» sier Holck i lignende stil: «Det var vel det at noen kunne ta seg nær av det. Det skal jo så lite til før man tar seg nær av både det ene og det andre i dag.»
Vi ønsker å trekke fram to ytterligere feil i Vinjes argumentasjon. Først, grunnene Bolstad gir for å støtte opp om endringene er P1 og P2. De premissene har ingenting med hva som er, eller ikke er, krenkende. Altså, mens Bolstad er opptatt av P1 og P2, så ser Vinje ut til å snakke om et helt annet argument som beror seg på:
P3: «Indianer» og «jomfruhinne» er krenkende uttrykk.
P4: SNL bør ikke bruke krenkende uttrykk.
Dette til tross for at Bolstad er helt tydelig på at han mener «det er forskjell på ord som «neger» og ordet «indianer»» i det henseendet. Mens Bolstad ser ut til å mene at «neger» er et krenkende uttrykk, som vi derfor ikke bør bruke, så slutter han seg ikke til P3.
Den andre feilen er at Vinje er opptatt av hva som bør være tillatt språkbruk i hverdagen og i litteraturen. Det er ikke det saken dreier seg som. P2 er bare en påstand om SNLs eget bruk. Bolstad sier selv at han har «ingen mening om» hvilke konsekvenser SNLs endring bør ha for hverdagslig språkbruk.
Som en oppsummering: hva enn argument Vinje har forsøkt å legge fram, så er det lite vellykket som et motargument til Bolstad.
